10.07 Kurs med Birgitta på Odals Verk Unge hunder

Tid for kurs på Odals Verk med Birgitta. Som i fjor, var opplegget først 1,5 dag med de unge hundene. Så 1,5 dag med en gruppe med AK og EK hunder. Unge hunder først, altså.

Før lunsj var vi ute i terrenget, men litt i ly for den kraftige vinden.

Birgitta snakka om at hun med unge hunder ønska å lære dem å gå uti vann på håndtegn og kommando uten å ha kastet noe på blankt vann først. En kan motivere dem til å svømme lenger og lenger ut ved å kasta sten over hodet på dem, Og til slutt en belønning i form av en dummy når de har svømt et stykke ut.

 

Overgangen til vann er et viktig terrengskifte å lære dem å mestre. Vi ønsker å unngå at de vaker fram og tilbake langs vannkanten, men at de går rett ut der vi peker.

Da det ble min og Petras tur, måtte vi faktisk (ikke overraskende) bruke ganske lang tid på bare å gå fot fram og tilbake på veien, før Petra fikk lov å gjøre det hun hadde mest lyst til, nemlig ut i vannet. Tips med en hund som har tendens til å gå for langt fram – mange venstre-vendinger. Hvis vi selv konstant er forberedt på å svinge til venstre, er det ikke så lett å falle for fristelsen til å la hunden få lov å gå for langt fram.

På denne første runden hadde Petra én dårlig og én bra avlevering. Greit å be henne sitte foran og bruke litt tid på å ta imot dummyen. I en jaktsituasjon er det viktig at hunden kan forholde seg rolig og holde på viltet inntil vi er klare til å ta imot.

Det ble litt snakk om dette med å skille på kommandoer på markering og dirigering. Birgitta forklarte at det kun er når hunden sendes direkte på en markering at det er egna å bruke en egen kommando. Da betyr kommandoen at hunden skal hente den den sist så. Dermed finnes strengt tatt ikke «dobbeltmarkeringer» og «trippelmarkeringer». Eller «minnesmarkeringer». Alt hvor det går tid/skjer noe annet i mellomtiden, vil være å anse som en dirigering.

Hm. Hver eneste gang det er snakk om dette med hva slags kommando en bruker og det å skille/ikke skille markering og dirigering, kjenner jeg at jeg må tenke litt igjennom det. Det KAN jo hende det kan være greit å ha en kommando for direkte markering som en kan ta fram en sjelden gang. For, det er vel strengt tatt ikke ofte (i hvert fall ikke på en B-prøve i Elite) at det er den type oppgaver. Ofte skjer det jo mye før en skal sende egen hund).

I neste runde skulle vi se på stoppsignal og det å sende hunden til siden. Det var blitt kasta ut en dummy til hver på en liten øy. Så skulle én og én gå med hund langs veien, legge igjen en dummy og gå tilbake. Sende hunden mot apporten som var lagt ut. Stoppe og vinkle til høyre ut på vannet til øya.

Petra var god på stopp, men det ble surr når hun skulle til høyre. Første gangen bare skjønte hun ikke. På andre forsøket slo pøbelen til, hun løp ut og tok dummyen jeg hadde lagt igjen på veien. Tredje gangen klarte hun oppgaven, men med litt dårlig avlevering.

Så hadde vi en øvelse hvor vi skulle trene stopp, og så «back» ut på vann. Vi stod oppi skråningen og sendte først hunden på en markering PÅ veien. I neste runde sendte vi ned til samme sted på veien, stopp, og så ut på vannet. Nok en gang var Petra god på å stoppe, men så mista hun helt konsentrasjonen. Hun var igrunn mest interessert i å søke videre. På neste forsøk klarte hun oppgaven.

Etter lunsj fortsatte vi ved dammen på gården. Temaet var å få hunden til å gå uti dammen gjentatte ganger på rad. Det ble kasta 6-8 dummyer til hver hund. På en rekke utover vannet, eller dvs hun kasta den ytterste først og den nærmeste sist. Så var tanken at hunden skulle hente den nærmeste først og så svømme lenger ut for hver gang.

Dammen var jo ikke stor, sånn at det var en fare for at hunden ville svømme mot nærmeste land etter å ha henta dummyen. Da fikk vi tipset om å bevege oss på land, sånn at vi fikk hunden til å svømme i den samme linjen som den hadde sendt ut.

På denne øvelsen var det et por av eierne som rett og slett måtte ta seg et bad. Fordi hunden var ulydig og nekta å gå uti. Jeg slapp det, heldigvis. Petra var mye rampete og ulydig i løpet av kurset, men IKKE på det å gå ut i vann. Hun gikk uti igjen og igjen, på samme sted og svømte rett ut og rett tilbake.

Petra svømmer i grunnen ganske sakte, ser ut som hun nyter å pusle rundt i vannet. Men, hun har ikke så veldig bra teknikk, ligger lavt i vannet, munnen helt i vannkanten, med halen noen ganger over vannet. Lurer på hvor mye hun bruker bakbena egentlig.

Ifm med en avlevering fra vann, gjentok Petra den rampestreken hun har gjort noen ganger tidligere – fant en tennisball i noens ryggsekk. Dermed ble det litt arbeid å få tak i henne igjen.

Litt konklusjon når det gjelder vanntrening – skal hundene bli gode på vann, må vi være forberedt på at vi i løpet av treningen med hunden på et tidspunkt må gå uti vannet selv, og dermed fortelle hunden at vi «når den overalt».

Carmen hadde ligget hele dagen på rommet, og fikk en liten kveldstur før det var felles middag. På kvelden ble det hyggelig lag og chiligryte i Snekkerstua før vi tok kvelden i de to husene kursdeltagerne bodde i.