I motsetning til finværet i går hadde vi i dag jevnt regn. Ikke så lett å skrive notater med bløtt papir og kulepenn. Ikke noe foto-vær heller.
Først kurs med Petra i dag og vi begynte med litt linje-trening med kast av tennisball. Det gikk galt umiddelbart med Petra - knalla på første tennisballen. Jeg
løp ut for å få tak i ballen, så hun fikk i hvert fall ikke belønning for ulydigheten.
I fortsettelsen brukte jeg masse godbiter og bestakk henne vel i grunn til å holde seg ved fot. Avledning fra fokuset hennes. Og det fungerte - hun holdt seg der.
Men, litt «juks» ble det vel, og en kan spørre seg hva hunden lærte av det. I alle fall fikk hun ikke mer erfaring og suksess på å knalle. Hun fikk dessuten hente en dummy til slutt, noe som gikk greit.
Vi fikk også prøvd oss på å hente flere på linje. 3 stk dummyer lagt ut langs tre linjer, én for hver hund Først var det en av de andre hundene som fikk hente
sine. Så var det Petra som skulle hente de som lå parallelt med disse. Dermed tenkte jeg på å unngå at hun gikk på skrått til høyre der den andre hadde vært. Men, det var også buskaset langs veien til venstre å
tenke på. Dette dro tydeligvis en del, så på første forsøket løp hun mot buskaset. Dermed sendte jeg henne rett fram i neste forsøk, men hun dro litt mot høyre og tok seg inn igjen. Noe som medførte at hun fant den
midterste først. Dermed bytta hun når hun kom fram til den nærmeste.
Hun henta etterpå den nærmeste og så skulle jeg sende henne helt ut. men hun hang seg veldig opp i området for den andre dummyen. Med litt hjelp fra instruktøren
kom hun seg lengst ut. Dessuten fikk vi et par runder hvor instruktøren la ut en lure-dummy når hun var på vei hjem. Da var det ingen tendens til bytting, og hun kom direkte hjem med bra avleveringer.
I neste runde prøvde jeg en ny variant. Ikke godbit, men korreks for å stikke. Vel, lettere sagt enn gjort, - den er jo så ufattelig kjapp, den gule galskapen.
Så, hun fikk dessverre tak i et par tennisballer og da er det jo nummeret inntil umulig å få tak i henne igjen. Måtte kaste en annen ball i lufta og lure henne tilbake.
Nok en ny runde, og denne gangen fokuserte jeg KUN på Petra og så ikke på markeringene i det hele tatt. Vi hadde først fått skudd og kast i to hjørner. Så ble
det kasta tennisball over et terrengskifte.
Jeg stod klar til å reagere og stirre bare på Petra. Så på Petra at hun fikk lang hals når det ble kasta tennisballer, og kunne gripe inn når jeg så hun lente
seg litt framover. Dermed ble hun litt mer oppmerksom på at jeg var 100% til stede og ble faktisk sittende fint ved fot.
Petra hadde fin retning til de to hjørnene, men fant ikke noe og fikk litt hjelp av instruktøren.
Til slutt var det én og én hund som fikk et par enkeltmarkeringer over terrengskifte. Petra strevde faktisk litt, hun er jo dessverre ganske så uerfaren på markeringer.
Det har vært så mye basic å ta tak i, så det er ikke alt vi har fått trent så mye på. Hun kom seg gjennom terrengskiftet på vei ut, men valgte å gå rundt på vei hjem.
Som i går skulle treningen med Carmen foregå på samme sted, så jeg hadde det enkelt med bare å bytte hund.
Vi begynte med at det ble kasta tennisballer i fire-fem retninger og hundene var ute og apporterte samtidig. Så rullerte vi på hvor vi stod, sånn at hundene fikk
hente i alle retningene.
Vi trente også på forskjell på videre ut og til siden, dette ved hjelp av de to kanalene som vi brukte i går. Fristende tennisballer som ble kasta til siden,
men hunden skulle fortsette videre ut. På det ytterste jordet var det lagt ut mange dummyer og det ble lang avstand ut dit og vanskelig å handle der ute, siden det var litt vanskelig å vite hvilken de hadde plukka opp.
Mot slutten la vi igjen mange dummyer omtrent ved stamplass. Så gikk vi walk up med diverse markeringer før de på lang avstand skulle sendes tilbake.
Vi hadde også en øvelse hvor det ble lagt ut fem apporter langs vegetasjonen ved elva og vi skulle sende til hvert vårt sted etter en tennisball som ble kasta på
jordet. Faktisk var tennisballen en hjelp til å få «dratt» hundene lenger ut, siden det var vanskelig for hundene å unngå å gå dit de så de forrige hundene hadde gått. Lett for å miste dem inn i krattet for tidlig.
Ikke overraskende merka jeg at jeg markerer vesentlig dårligere når jeg selv var sliten i hodet etter mange timers trening, og også etter at det har falt mye i
et begrensa område. En blir stående å tenke - «det var der ved den lille bjørka - eller... var det i forrige runde...?»
For øvrig hadde instruktøren en interessant betraktning om hunder som har dårlig grep på vei hjem, mister dummyen og tøyser flere ganger med å få plukka den
opp igjen. Han mente at grunnen til at de gjør dette er at de liker jakta (omtrent som en katt som leker seg med en mus?). Derfor er det ikke korreks, men belønning for en sånn hund som spytter ut dummyen ved førers føtter
at den skal måtte plukke den opp igjen.
På kvelden hadde jeg en artig opplevelse. Jeg oppdaga at Petra har en halvsøster her på kurs i Hemsedal. Eieren og jeg fikk tatt en lang prat i går. Disse Sushi-barna har mye til felles når det gjelder sin intense væremåte.
Ellers har jeg fått et innspill fra en Flat -eier om at Petra må være en forkledd Flat og bør trenes son en Flat. Eh... Hvordan gjør jeg det mon tro....? Å trene en typisk jaktlabrador er én ting,
men å trene en jaktlabrador med flat-gemytt er kanskje noe annet....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar