25.07 WT i Hemsedal

Før dagens konkurranse hadde jeg ambisjoner om at Carmen skulle vinne Eliteklassen - det gjorde hun for to år siden, med 93/100 poeng. Når det gjelder Petra hadde jeg et håp om at hun ikke skulle bli helt vill og gal, at hun skulle la være å knalle og at jeg skulle få dummyen etter at hun hadde henta.

Vel, nå ble det litt annerledes enn jeg hadde forestilt meg, det gikk kort sagt dårligere med Carmen enn forventa og bedre med Petra enn forventa.

Jeg gikk først runden med Carmen

Post 1, dommer Magnus, dirigering - 18 poeng

Carmen løp snorrett ut til riktig sted og stoppa, kom litt for langt til siden, stoppa igjen og søkte. Kom kjapt hjem med dummy.

Post 2, dommer Karin, tre markeringer på vann - 15 poeng

Denne posten ble ganske surrete for Carmens del. Hun var første EK-hund i sving og medhjelperen hadde ikke helt fått dreisen på oppgaven. Først skulle vi gå fot en liten bit, ned til vannet. Det ble først et feilkast, så Carmen og jeg måtte gå tilbake, og en «picking-up»-hund ble sendt ut etter dummyen.

Så starta vi på nytt, da. To kast i vannkanten og de landa bare et par meter fra hverandre. Hun henta den første og valgte å gå opp på land og løpe rundt. Jeg ble nok litt stressa av den ruskete starten og var litt for lite konsentrert i hjemkomsten hennes. Dermed rista hun seg og slapp dummyen.

På neste apport var det meningen medhjelperen skulle kaste et forstyrrende kast når hunden var på vei ut, - antagelig til siden for hunden. Men, markeringen falt i linje på vei ut til den hun var sendt på. Dermed var det bare rett og rimelig at hun henta den først. Hun svømte hjem og hadde fin avlevering. På den siste tok hun nok en gang landveien hjem, men nå hadde den tobente våkna, så nå ble det grei avlevering.

Post 3, dommer Asbjørn, en markering, og så en dirigering i smal vinkel ift markeringen - 10 poeng

Ja, her er stikkordet kumøkk! Jeg har jo helt glemt dette året å ta litt aversjonstrening på møkk. Det har jeg gjerne gjort før om årene, siden det jo er et kubeite vi bruker til WT.

Det gikk altså først en markering. Så var det meningen vi skulle vente til medhjelperen gikk litt fram og skjøt et skudd mot dirigeringen. Men, dommeren gav klarsignal før skuddet, så jeg sendte Carmen. Hun stoppa opp på vei ut, og jeg måtte handle henne til markeringen.

Så var det dirigeringen, da. Her ble det mye fløyting og strev for å få hjem dummyen. Mistenker at hun også rulla seg i kumøkk, men store deler av tiden kunne jeg ikke se hunden pga av den tette vegetasjonen.

Fikk for øvrig et tips fra dommeren. Jeg kunne ha sendt mot skytteren på dirigeringen, og venta på å vinkle til siden, til hun var kommet langt ut. Så hadde jeg kunnet se hunden i lengre tid før hun forsvant i vegetasjonen. Jeg glemte jo helt å tenke vind, også. Litt dårlig handling, altså, og litt dårlig forberedelser mtk kumøkka.

Post 4, dommer Øyvind, dobbeltmarkering på øy og land over vann, på linje, - 10 poeng

Det ble kasta en dobbeltmarkering, den ene landa på øya og den andre på land bortenfor øya. Her ble antagelig Carmen forvirra, og alle de som mener det beste er å ha en eneste utsendingskommando kan si «hva var det jeg sa»... Jeg sa nemlig «over» til Carmen, og det oppfatta nok hun som en dirigering, og at det IKKE var markeringen hun skulle hente. Dermed skar hun ut til venstre og tok sikte på odden til venstre for oss. Mye styr for å få henne til riktig sted. Stakkars, Carmen, som nok i hennes hode gjorde akkurat som jeg sa - nemlig så seg om etter et annet sted hun skulle over enn der markeringen hadde falt.

På den andre markeringen gikk hun fint til øya, jeg fikk stoppa henne og sendt henne videre på «gå» til land.

Post 5, dommer Øyvind, dirigering over vann - 8 poeng

Her fikk vi beskjed om at hunden ikke skulle gå på land før den var framme ved en kanal og at det lå dummyer på høyre side. Carmen hadde fin retning, men litt langt ut på vannet. Jeg turte jo ikke slippe henne nærmere land. Men, da hun var framme gikk hun til venstre og ikke til høyre. Vedder på det var enklere å komme seg opp på venstre side. Så ble det mye styr der ute for å få henne ned fra bakken, over vannet og søke til høyre. Jeg burde fått ordentlig stopp på henne før jeg handla videre. Hadde det for travelt rett og slett.

Dårlig handling både på 4 og 5. Til sammen fikk Carmen 61 poeng av 100, mao 32 poeng mindre enn for 2 år siden!! Hun ble nummer 3 av de 5 EK-hundene.

Så var det Petras tur. Jeg var spent på hva hun ville finne på....

Post 1, dommer Magnus, markering, - 20 poeng

Kastet gikk i tett terreng, og Petra fant dummy veldig kjapt. Bra opptak og avlevering.

Post 2, dommer Karin, en markering og en dirigering på vann, - 9 poeng

Her skulle vi gå fot en liten bit ned til vannet. Dette klarte Petra bra, vi ble bare trukket 1 poeng for foten.

Dessverre gjorde jeg det litt vanskelig for Petra ved å gå altfor nærme vannkanten, sånn at hun ikke fikk satt seg ordentlig ned før kastet. Og så knalla hun altså på markeringen. Men, det var ikke noe hysterisk kaste seg avgårde, mer som en misforståelse fordi hun kom så helt oppi vannet. Jeg sa ingenting, med tanke på å få en bra avlevering, og det fikk vi altså.

På vei hjem, da Petra var noen få meter fra meg, ble det kasta en ny. Hun hørte plasket og snudde seg, men svømte fint inn og leverte dummyen.

På denne posten fikk vi altså 0 på den første oppgaven pga knalling og 9/10 på den andre oppgaven.

Post 3, dommer Asbjørn, en markering - 19 poeng

Markering i tett vegetasjon på kubeitet. Og lille gul hadde kun fokus på oppgaven, og ikke på kumøkk. Her fikk jeg noe tips om hvordan få tatt imot dummy og kjapt få kobbel på hunden.

Post 4, dommer Øyvind, en markering på vann - 10 poeng
Petra stressa litt i kobbelet på vei ut til dommer på denne posten, og etterpå fikk jeg kommentar på at jeg gikk stivt og som jeg var 90 år på vei utover. Ja, det stemmer det - jeg er langt mer anspent når jeg skal gå med Petra enn med Carmen.

Markeringen på vann klarte Petra bra, dvs da kasteren begynte å bevege seg langs bredden mista hun litt fokus og snudde seg etter lyden av skrittene hans. Dommeren ba da kasteren om å stå i ro. Ifm avleveringen ble det tøys her - hun slapp og rista seg. Men, jeg klarte å hanke henne inn før hun fant på noe tull.

Post 5, dommer Øyvind, en markering på andre siden av sundet, - 5 poeng

Dette var dagens mest spesielle post med Petra. Oppgaven så i utgangspunktet grei ut, - en markering på andre siden av sundet. Hunden hadde god sikt, men når den løp ned bakken og la på svøm, så syntes jo ikke dummyen lengre. Det som derimot syntes var fire store kritthvite plastdunker (til å holde oppe et garn eller noe sånt) som lå og fløt et stykke ut på vannet.....

Så, Petra begynte å svømme mot en av dunkene. Jeg blåste på henne og faktisk responderte hun og tok kontakt. Prøvde å dirigere henne gå utover, men hun hadde bestemt seg for å undersøke plastdunken, Til slutt lot jeg henne bare svømme, så hun fikk sjekka ut plastdunken. Hun så da først ut til å ha gitt opp det prosjektet og snudde inn mot land. Men, så fikk hun øye på en av de andre dunkene og begynte nok en gang å svømme utover.

Mye styr for å få snudd henne mot land, men omsider la hun på svøm i riktig retning. Vel oppe på land hadde hun en farlig fart oppover bakken, og etterpå kan jeg tenke at jeg der burde ha blåst stopp, for det ville hun nok ha hørt på. Men, hun rakk å komme seg opp, og begynte å løpe bortover bakkekammen. Innkallingssignal, så kom hun hjemover, og tok vitring. Denne gangen var avleveringen bra.

Petra fikk i alt 63 poeng, og slo altså Carmen. Du, verden, det hadde jeg ikke venta.

Jeg må si meg fornøyd med hva hun fikk til i dag. og synes det er litt artig at hun etter en uke med mye tull og tøys på kurset faktisk var konsentrert og leverte 5 av 6 dummyer pent i hånd.

Gratulerer til Nils, Hildur og Tone som vant hhv EK, AK og BK med 77, 80 og 97 poeng!

På kvelden var det som vanlig festmiddag med taler og gaver til instruktørene og med opplesing av vinnerne i de forskjellige klassene på WT.

Dermed var Hemsedals-uka over for i år, og vi går straks løs på høsten med mange jaktaktiviteter.

24.07 Gale gul og supre svart

Begynte med kurs med Petra i dag. og det starta med knall. Den gale gule knalla om igjen og om igjen. Og det selv om det kun var snakk om jaktlydighet og motstå dummyer som ble lagt ut et stykke foran dem. Hun knalla også da det ble kasta over en grøft og hadde ingen problemer med å forsere terrengskiftet. Hun måtte rett og slett tas i bånd.

Opplegget var at vi begynte med å innarbeide to områder, - ett over en grøft og ett ute på et gjørmete vann. Petra trengte litt hjelp til å komme seg langt nok ut, men hadde høy motivasjon til å komme seg ut i terrenget.

Jeg gjorde det sånn at hun fikk gå kobla til det ble hennes tur å hente. Etter hvert fikk hun også en dobbeltmarkeriing - sånn at hun skulle til hvert av de to områdene. Her måtte hun også få litt hjelp, men søkte fint. Det var tross alt ganske vanskelige nedslagsområder.

For øvrig litt interessant at hun hadde et knallforsøk da jeg skulle sende på den andre av dobbeltmarkeringene, men da kom hun fint tilbake da jeg sa nei til henne. Tenker hun er lur nok til å skjønne at denne apporten skulle hun uansett få, så da kunne hun akseptere å komme hjem, mens de hun vet hun ikke skal ha, fullfører hun knalling på.

Så prata vi litt om fløytebruk, innlæring og trening, både stopp og søk. De forskjellige hundene fikk litt forskjellige oppgaver, også med side- og utdirigering.

Da det ble Petras tur ble hun satt igjen på linja og det ble kasta to dummyer til hver side. Så skulle jeg gå på avstand og sende til høyre og til venstre, noe som gikk greit. Verre var det da det i tillegg kom en bak henne og hun skulle sendes ut. Det skjønte hun ikke, og gikk til siden. Ikke så rart, dette har vi jo ikke trent mye på. Vi brukte litt tid på å bygge opp området bak henne, og da gikk det greiere.

Så fikk hun kast helt ut, jeg sendte til midten og vinkla. Dette gikk faktisk veldig bra. Men, da jeg skulle prøve på nytt for å stoppe og sende videre ut, gikk hun i steden til siden. Avslutta med å sende helt ut uten stopp.

Til slutt fikk hver av hundene en runde med «firkanten». Petra fikk gå løs og gikk litt dårlig fot sammenligna med hva hun ellers har gjort på kurset. Også var det jo tydelg at rette linjer når det har skjedd mye i området tidligere ikke er noe vi har trent så mye på. Vanskelig på et åpent jorde uten referansepunkter og med masse fert fra de tidligere apporteringene.

Vi avslutta med en dobbeltmarkering.

Dermed var de fire kursdagene med Petra over. Jeg kan vel ikke akkurat si meg fornøyd med hva Petra får til. Hun er god på mye av det som handler om de iboende egenskapene med å ta for seg terreng og søke. Dessuten er hun veldig flink på stopp. Men, alt det grunnleggende med stadga og avlevering er en stor utfordring. Ikke annet å gjøre enn å trene basic og enda mer basic.

Etter lunsj var det Carmens tur. Du, verden. så deilig med en hund jeg bare vet er ved foten min, og som ikke finner på å knalle.

Fikk litt tips til hvordan jeg kan legge opp sidedirigering over vann. Én måte å gjøre det på er å kaste til siden over vann, for så å påvirke med mange kast til den andre siden på land. For så til slutt å sende til siden over vann. En annen måte er å sende på en markering til siden over vann, for så å kaste en skjult på samme sted. Etter diverse påvirkning til siden på land, sende over skjult på vann.

Vi gikk walk up i dag og begynte med at vi hadde markeringer i to retninger - dummy over grøfta og tennisball i sivet over elva. Da det ble Carmens tur å gå over elva satte jeg henne igjen langs bredden og sidedirigerte henne etter at det først hadde gått et kast til den andre siden over grøfta. Litt ekstra kommando måtte til for at hun skulle komme seg uti elva.

Så hadde vi en kjempefin runde med «kaos-trening». Vi stilte oss opp i en firkant med én hund i hvert hjørne og én i midten. Så gjaldt det å bevege seg sånn at vi hele tiden stod stilt opp i den retning det gikk markering. Vi hadde to medhjelpere i tillegg til at instruktøren kasta i to retninger, så det var til en hver tid fire forskjellige områder som ble brukt. Så bytta vi på hvem som ble sendt ut fra hva vi fikk beskjed om. Vi måtte altså markere alt hele tiden.

Carmen var i et herlig humør i dag. Helt tyst og ganske så fint ved fot (selv om hun kanskje tok et par skritt for langt framover i noen av forflytningene). Hun var 100% fokusert og på.

Litt stressende, altså, både for Carmen og meg. Og det er akkurat det vi trenger trening på å beherske. Ellers noterte jeg meg at i en såpass stressende setting spiller det absolutt ingen rolle om hunden skal sendes på det den nettopp har markert. En må uansett være nøye med å sende hunden til riktig område, så det ikke er tvil om hva vi ønsker.

Riktignok hadde Carmen noen episoder med risting på vei hjem, men det tilskriver jeg stresset som ble av at det skjedde så mye på én gang. Når jeg klarte å summe meg og finne roen og være nøye i avleveringssituasjonen, ble avleveringene bra.

Vi kjørte mange runder med dette, og alle fikk vært på alle stedene. I tre av de fire retningene var det vann, så det ble skikkelig mengdetrening for Carmen å beherske å være våt. Jeg er striks på at hun skal riste seg tre ganger - på kommando alle gangene, for så å sette seg fot og bli sittende der UTEN å riste seg noen mer.

Vi snakka litt om dette med å sende ut på rette linjer og hvordan hunden håndterer vind. Instruktøren mente at vi ofte avlærer hundene deres naturlige mønster for oppfølging av vitring og bruk av vind, ved at vi tvinger dem til å løpe rett fram, og ikke gå ut til siden for å hente vind. Faktisk har jeg stort sett gjort det sånn at jeg gir Carmen lov til å legge seg i vind. Har erfart at hun bruker vinden og tar vitring ved å slippe å gå snorrett fram.

Litt mer om handling på vann. De fleste hunder blir tungstyrte når de nærmer seg land, så lite strategisk å blåse når de har kommet veldig nær. Bedre enten å blåse ute på vann eller vente til de har kommet seg på land.

Vi hadde en ny runde walk up med markeringer i tre retninger. Bortsett fra at Carmen var en anelse langt fram, var hun veldig flink.

Vi fortsatte med en runde hvor det på forhånd var kasta ut tennisball i sivet. Så skulle vi sende over til en sandbanke, stoppe dem der, og så vinkle til høyre, over vann til sivet. Carmen gikk fint ut og svømte rett på og stoppe. Men, så gikk hun først videre ut isteden for til høyre. Jeg måtte kalle hjemover, stoppe og så til høyre, og da funka det fint.

Vi fikk en liten påminnelse om ikke å trene sånn at stoppsignalet på vann får betydningen «skift retning». Forlange at hunden tar kontakt med oss, så skal vi fortelle den hvor den skal.

Helt til slutt fikk hundene en skjult dirigering over vann til et sivområde. Første gang jeg sendte Carmen skar hun skjevt ut til høyre og jeg sa nei og kalte hjem. Sendte på nytt og hun gikk igjen skjevt, men jeg valgte å la henne gå, siden jeg var redd for at hun skulle låse seg så sent på dagen, og sliten etter fire dager med kurs. Etterpå ble jeg fortalt at hun faktisk hadde kiikka i feil retning da jeg sendte henne.

Hun søkte fint der ute, men jeg mistenker at hun søkte videre med tennisball i munnen.

Fire dager med kurs over for Carmen. Og i motsetning til med Petra, så er jeg veldig fornøyd med svartfrøkna. Hun har vært kul, tyst og konsentrert og stort sett gjort alt jeg har bedt henne om. Dessuten har hun både i de siste ukene og også denne uka blitt veldig god på å forholde seg rolig ved fot etter å ha vært i vann.

Er optimistisk foran høstens prøver.

23.07 Sur dag i Hemsedal

Vi var i et annet område i dag, enn der vi var mandag og tirsdag, tid for vannarbeid.

I dag regna det ikke, men du verden, så kaldt det var. En skikkelig sur vind og ordentlig hustrig å stå ute ved vannet. Og selvsagt kaldt for hundene som skulle diverse ganger ut på vannarbeid.

Carmen var først ute i dag og vi begynte med å stå på linje ved vannet. Det ble kasta dummyer og baller, både på en øy og på en odde i nærheten, i tillegg til noen ute på vannet.

Carmen slurva litt med avlevering/risting i begynnelsen, men tok seg inn igjen. Hun var stopplydig da hun ble sendt ut på øya, skulle stoppe og så søke.

Videre hadde vi en runde hvor det var kasta dummyer til venstre på halvøya og baller ut på øya. Hundene skulle sendes mot øya og så blåse stopp mens de var på vann. Det gikk et forstyrrende kast til høyre, men vi skulle vinkle til venstre, sånn at de svømte til odden og henta dummy.

Jeg tok sjansen på å la Carmen komme ganske nærme øya før jeg blåste stopp. Venstre, og en ny stopp og ny venstre, så løste hun oppgaven.

Vi ble påminnet om å være nøye med å skryte av hunden på riktig tidspunkt, nemlig når den har hodet i riktig retning.

Så fikk vi en runde hvor det ble kasta ball på vann og en hund ble sendt mot den. Blåse stopp og det ble kasta en dummy. Hunden skulle videre ut til ballen og en annen hente dummyen. Carmen klarte oppgavene sine bra.

Litt snakk om avlevering. Bra å lære hunden at vi holder i dummyen og hunden selv fjerner hodet. Isteden for at vi fjerner dummyen. Da får vi mindre sjanse for å glippe dummyen, så den havner på bakken.

 
Instruktøren var flink til å individualisere opplegget og lese den enkelte hund. Alle fikk styringsoppgaver på vann, hvor det ble kasta flere alternativer og en skulle styre hunden til en annen enn den som hunden var fokusert på.

Hunden ble sendt på øya og stopp. Så ble det kasta forstyrrelser til begge sider, men hunden skulle nærsøk på øya. Her måtte jeg flire litt av Carmen. Akkurat som på Birgitta-kurset ante hun ugler i mosen, og ville først ikke bevege seg fra fot når jeg skulle sende henne ut. Men, på andre forsøket gikk det bra.

For øvrig fikk Carmen en sterk fristelse her, siden den ene forstyrrelsen ble kasta rett foran henne, nede i vannet. Og hun hadde lyst til å gå på den, men jeg fikk stoppa henne og fikk henne til å søke videre ut på øya. Også søkte hun litt med tennisball i munnen, da. Det var vel litt min feil, siden jeg ikke så at hun hadde plukka opp.

Viktig at vi på trening støtter hunden, også om det ikke er så vanskelig. Sånn at den har erfaring med støtte til den dagen vi trenger det - på vanskeligere oppgaver og på prøve.

På slutten flytta vi litt på oss til et sted med et sivområde på den ene siden og noe gjørmete vann og sivområde på den andre siden. Det ble kasta ut baller i det ene området og dummyer i det andre. Hundene fikk først tømme området med dummyene. Så ble det kasta ut på nytt, før vi snudde oss og sendte dem på tennisballer. Carmen fant faktisk ingen tennisball, men hun var flink på dummysøket.

Da hundene på nytt skulle ut i sivområdet visste vi jo at alle åtte dummyene lå ute i sivet, ikke i skogen. Litt styring for å holde de tight i området. Jeg brukte «kom nærmere» på fløyte og la til «søk» når hun var i riktig område.

Avslutningsvis ble det kasta ut tennisballer på lamd innenfor den øya de tidligere hadde vært på. Vi gikk rundt til den opprinnelige utsendingsplassen og Carmen var først ut. Hun skulle søke på øya og kom hjem med tennisball. De andre fortsatte litt, mens jeg begav meg til bilen for å bytte hund til neste kurs.

Petras tur, altså. Det begynte litt ugreit. Det var lagt ut et område i slutten av en skogsvei, dette hadde alle hundene sett før den enkelte fikk sine oppgaver. Så ble det kasta en markering på vann. Den på land skulle inn først.

Petra måtte få to forsøk på den på land. Siden hun rota litt, kalte jeg hjem og gikk litt nærmere. Da gikk det greit. Etter å ha hente den på vann, tok hun en bue utenom meg og slapp dummyen. Så spant hun tilbake til stamplass og fikk stjålet en tennisball fra utstyrskassa. Dessverre. Som vanlig veldig vanskelig å få tak i henne når hun har en ball.

Hun fikk en ny markering på vann, og denne gangen havna kastet litt vanskelig ift der vi stod. Så hun trengte litt hjelp, men kom seg ut i vannet og fant dummy. Denne gangen var det en bra avlevering.

Så hadde vi en runde med dirigering over vann. En medhjelper på andre siden skjøt et skudd og kasta en lav dummy første gangen. De neste to gangene var dummyen lagt ut på forhånd, og det var kun skudd. Petra ble sendt ut tre ganger, og hadde høy motivasjon, bra driv og fin retning. Men, hun svømmer veldig sakte. Fine avleveringer fikk vi også stort sett.

Dagens siste øvelse var feltsøk. Dette har jeg jo trent lite med Petra, så hun mangler erfaring. Det viste seg også, ved at hun var veldig opptatt av tomvitringer og hadde vondt for å slippe dem. Hun søkte meget intens der det tidligere hadde vært dummy, liksom som om hun ikke ville tro på at det var tomt. Hun er jo en «nese-hund» og ikke en «øye-hund».

For øvrig fant hun fire stykker og lette fint i hele området.