17.09

 

16.09 På skrå over bekken og utstillingstrening

 

Terrengskifte på skrå er vanskeligere for hunden enn å gå vinkelrett over – for eksempel en bekk. Det er grunnen til at jeg hadde som mål i dag å lage en øvelse på skrå over bekken. For så vidt den samme bekken som vi trente over i går, men på et annet jorde hvor grøfta er vesentlig grunner og enklere å forsere.  

Ellers synes jeg at jeg var ganske effektiv på dagens økt med hundene. Jeg begynte med å gå tur på jordet med begge to, noe jeg alltid kombinerer med mange innkallinger pr tur. Så sant jeg får det til (altså at ikke begge hundene kommer akkurat samtidig fram til meg) avslutter jeg Rakels innkalling med en håndtarget. 

Så utnytta jeg anledningen når vi gikk langs “stråbeltet” ved bekken og hundene løp foran meg til å kaste ut en tennisball i vegetasjonen. Kalte hundene hjem og sendte Rakel på søk. Jeg hadde moro av å ta tida. Rakel søkte i ca 2 minutter uten opphold på ett av søkene. Så hadde hun ett søk, hvor hun tok en liten tur ut på jordet underveis, men også til sammen søkte i ca 2 minutter. Jeg synes dette er veldig bra. Vi har jo knapt trent på det, så her er det tydeligvis hundens iboende egenskaper som kommer til syne. Og jeg må bare håpe at jeg ikke klarer å ødelegge dem. Dessuten kom hun hver gang pent til meg og avleverte, og lot seg altså ikke forstyrre av Joy. 

Med Rakel godt aktivisert, fikk hun vente i bilen mens jeg trente litt markeringer med Joy. Jeg tok også med meg en gjerdestolpe som jeg satte ut på den andre siden av bekken. Tanken var at Rakel ikke skulle få se at jeg gikk rundt (over en liten traktorbro) til den andre siden. Joy fikk noen markeringer på skrå over bekken til området rundt den hvite stolpen. Jeg hadde håpa at Joy skulle lage en fin skrå “sti”, men dessverre gikk hun litt utenom noe kratt. Men, i hvert fall ble det jo en del fert på den andre siden av bekken, og jeg håpa det skulle gjøre det lettere når det ble Rakels tur. 

Så var det Rakels tur. På vei ned til bekken veksla jeg mellom å trene fot og ha henne løs med ilagt innkalling og stopp. Jeg har så vidt begynt å bruke tennisball til å belønne stoppen, som jeg tidligere bare har belønnet med godis. 

Også i dag hadde jeg med litt spennende dummyer, blant annet en stor og en liten pelsdummy. Ut fra en tanke om å ha like høy verdi på de to oppgavene begynte jeg med å legge ut den store pelsdummyen langs vegetasjonskanten og gå fot vekk fra den. Jeg skjønte på Rakel at denne var ekstra interessant og hadde henne derfor i bånd. Kanskje 30 meter vekk fra dummyen fikk hun sitt og bli, mens jeg gikk inni vegetasjonen og prøvde diskret å slippe ned den lille pelsdummyen.  

Jeg gikk litt fot med henne fram og tilbake. Syntes hun hadde mest fokus på vegetasjonskanten der den store lå. Dermed sendte jeg henne på den andre, altså på søk på den lille dummyen i vegetasjonen. Den fant hun kjapt, men nesten før jeg rakk å reagere løp hun i full fart med dummyen i munnen ned til den store. Ajaj. Rakels første erfaring på å prøve å bytte.  

Jeg møtte henne og tok imot den lille dummyen (som hun til slutt hadde bestemt seg for etter litt fram og tilbake) uten min vanlige entusiasme, men selvsagt uten å være sint eller noe sånt. Prøvde oppgaven i vegetasjonen på nytt, og denne gangen var jeg litt mer forberedt og blåste innkalling med det samme hun hadde plukka opp. Da kom hun rett hjem. Og etter mer fotgåing fikk hun hente den store pelsdummyen. Vi måtte jobbe litt med grep/avlevering på denne, siden hun bar den litt klønete og slapp den ved bena mine.

Jeg var spent da jeg gikk bort til bekkekanten der Joy tidligere hadde gått over bekken. Kasta en markering over bekken mot gjerdestolpen (den landa kanskje 1,5 meter til venstre). Og ble veldig fornøyd med lille valpen som, i motsetning til tiåringen, gikk i en rett og fin skrå linje rett mot dummyen. Hun måtte lete litt på andre siden, noe som er helt naturlig, de mister jo referansepunktet når de forserer for eksempel en bekk. Hun lette like ved gjerdestolpen først og utbvida så søket, jeg kunne se at hun brukte vinden, veldig gøy. Og kom seg fint over bekken med dummyen. 

Og der slutta vi treningsøkten. Høres kanskje mye ut, men hun fikk i dag altså hente tre apporter som hun så at jeg la ut (to stk) eller kasta (en stk) i tillegg til tre-fire søk på tennisball, som hun ikke hadde sett at jeg kasta. Ja, i tillegg til “æresrunden” hennes, da 😊  

Etter et ærend tok jeg en liten økt til med Rakel, helt uten apportering. Vi har begynt på innlæring av “høyre”. Hun har fra før av lært seg “bakut” som verbal kommando, og jeg holder på å legge til håndtegn på denne. Nå starter jeg altså med å lære henne verbal kommando for høyre FØR jeg legger på håndsignal på denne. 

Bruker to placeboard til treningen og begynner med en gammel kommando hun kjenner, nemlig “place” når hun fra før sitter på et placeboard for å få henne til å bytte. Så sier jeg “place høyre” og etter hvert bare “høyre”. Klikker for å fortelle henne at det er riktig når hun løper til og setter seg på placeboardet til høyre. Jeg sier fot og svinger mot venstre, slik at det andre placeboardet nok en gang er plassert sånn at jeg kan trene høyre. 

Tanken er å ta noen runder med dette daglig før jeg tar oppgaven ut i terrenget, med godbitskål og så med dummyer. 

Sist på programmet var litt utstillingstrening. Hun er veldig flink til å løpe fot ved siden av meg. Sliter litt mer med å få henne til å stå, utfordringen er mest at hun blir så gira over godbitene at hun nesten ikke klarer å se på omvendt lokking uten å gå bananas. Kanskje jeg skal prøve meg med mindre gode godbiter - gulrøtter, kanskje? 

15.09 Over bekken og treledda dummy

Stadig nye ting å prøve på. På dagens alene-trening med Rakel utforska vi bekken på favorittjordet. Det er ikke så mye vann i bekken, men breddene er bratte og det er langt ned til vannet. Jeg var spent på hvordan hun ville takle å komme seg opp og ned og ikke minst hvordan hun ville klare seg med en apport i munnen.  

Lille Rakel måtte lete litt på den andre siden. I begynnelsen gikk hun ikke langt nok inn på jordet, en typisk nybegynnerfeil. Jeg stod bare og venta og kunne glede meg over at Rakel ikke gav opp, men lette seg lenger og lenger ut før hun fant dummyen. Og med litt ekstra innsats kom hun seg opp fra bekken.  

Jeg droppa min opprinnelige plan om å sende henne over bekken fra lengre avstand, siden det var så langt ned til vannet. Isteden la jeg igjen dummyen på hitsiden av bekken, men litt inn i gresset, sånn at hun måtte søke for å finne dummyen. Jeg hadde ikke drassa med meg den hvite gjerdestolpen og Rakel hadde ikke et like enkelt referansepunkt som hun har med stolpen. Som forventa løp hun ikke rett på, men litt i bue, men nede ved bekkekanten brukte hun ikke lang tid på søket. 

Mens hun var opptatt, hadde jeg kasta ut en liten dummy på øya med vegetasjon midt på jordet. Jeg sørga for å gå på feil side av vinden før jeg sendte henne på søk, så måtte hun lete litt før hun fant dummyen. Om igjen og om igjen erfarer jeg at hun ikke gir seg, men leter og leter. Og kommer rett hjem og leverer i hånd. 

Noe annet nytt jeg gjorde i dag, på ettermiddagsturen, var å teste ut en treledda dummy, en sånn som skal etterligne en kanin (men uten pels) og hvor hunden må bære i det midterste leddet for å få den med seg. Aller første gangen hun henta denne spesialdummyen gjorde hun det helt perfekt – bar på midten hele veien. Andre gangen hadde hun et par-tre omtak. Jeg hadde faktisk med meg Joy også når jeg hadde treningen med denne dummyen, og Joy satt pent litt ute på jordet og bare så på. MEN, det kan selvsagt hende at Rakel var mer opptatt av Joy på apportering nummer to og derfor tøysa litt med grepet. 

Dette at Joy kan være observatør til treningen og Rakel likevel må fokusere og avlevere, tenker jeg er en bra trening for Rakel.  

14.09 Flinkeste valpen

 

Jeg har i flere år sagt at Peder er den dyktigste valpen jeg har trent, men nå begynner jeg å lure. Rakel har gjort så mye bra i løpet av de siste dagene at det virker som hun kan få til hva som helst. Jeg blir frista til å prøve det ene nye etter det andre. Og generelt opplever jeg altså at alt vi prøver på går bra. Tror denne opplevelsen henger sammen med at hun både går fint fot, har avleveringer inne og generelt er trygg og avslappa i miljø. Dermed slipper jeg noen konfliktsituasjoner eller grunnleggende problemer og kan konsentrere meg om jakttreningen.

Nå er vi i gang med jevnlig apporteringstrening på litt ulike slags dummyer. Vi jobber med tett vegetasjon så ofte vi kan, både direkte markering, minnesmarkering og søk (på én apport). Det er sikkert jeg som ikke gjør det vanskelig nok, men erfaringen så langt er at hun finner det meste veldig kjapt. Dessuten husker hun bedre enn meg hvor jeg har kasta (dette er jeg jo vant til fra de voksne hundene jeg har hatt, men fra en på 6 måneder…)

Ja, jeg vet det sikkert er «småkvalmt» å være så fornøyd, men det er rett og slett sånn at jeg synes Rakel er helt fantastisk, både treningsmessig og mentalt.

(Joy minner meg på at jeg ikke er fullt så fornøyd når Rakel prøver å gå løs på kjøkkeninnredning og møbler, og at jeg stadig vekk må spe på inventaret med kompostgrinder, metallplater og andre stengsler for å unngå ødeleggelser.)

Jeg har jo brukt gjerdestolpe på utsendingsøvelsene vi har holdt på med i det siste, men i dag prøvde jeg uten. Tok med to hvite dummyer som går an å sette på høykant. Og når jeg stod med de på den fine stien fikk jeg plutselig en tanke om å teste hva som skjedde hvis jeg satte to på linje. Som tenkt, så gjort. Og det fungerte helt utmerket. Hun henta den nærmeste først. På andre utsending var hun tydelig mer usikker, og bevega seg litt i sikk-sakk. Men, når hun kom lenger ut, fikk hun øye på den ytterste og satte fart.

13.09 Forstyrrelse

 

Inspirert av onsdagens kurs har jeg bestemt meg for å gjennomføre daglig søkstrening med Rakel og er nå konstant på jakt etter egna vegetasjon. Både pga hortelusflua og pga en tanke om å bryte Rakels mønster med å oppsøke løpekuller (altså sopp hun er motivert for å grave opp og spise), er jeg mest på jordene for tiden, og ikke i skogen. Dermed må det bli vegetasjonen i jordekanten jeg bruker, og der er det dessverre fryktelig mye brennesle.

Men, det er også noen tette områder med strå. Jeg hadde lyst til å prøve ut å trene med forstyrrelse, altså flere oppgaver enn én. Prøvde noe lignende her om dagen og da gikk det fint. I dag ble det visst først for vanskelig for Rakel, men med litt tilpasning fikk vi det til.

Jeg kasta først ut en dummy i den høye vegetasjonen. Så tok jeg noen skritt mot gjerdestolpen jeg hadde satte ut. Jeg prøvde først å sende henne bakut. Det ble litt vanskelig (hun ville inn i vegetasjonen og lete markeringen), så da sendte jeg henne rett fram og det gikk kjempefint. Avslutta med markeringen.

Det høres kanskje ut som jeg gjør fryktelig mye apportering med lille valpen, men det gjør jeg i grunn ikke. En håndfull apporteringer på denne økta, men de var gjennomtenkte. Og selvsagt trente vi mye fot, det gjør jeg hver eneste dag.

11.09 Grunnleggende retriever kurskveld 3

 

Siden det bare er tisper og en kastrert hannhund på kurset, fikk Rakel være med tross løpetid. I dag fikk vi prøvd oss på søk i høy vegetasjon, en hund av gangen. Tanken var å la hunden søke fritt, og vi ble oppfordret til å la hunden utvikle søkskompetansen uten at vi griper inn med nærsøk og styrer.

Da det ble Rakels tur var jeg glad for at hun er så flink til å gå fot og klarer slike transportetapper uten å gå bananas av iver etter å komme fram. Jeg har jo strengt tatt aldri trent «bare» på søk, men hun har noe erfaring på markeringer i høy vegetasjon. Hun søkte med stort driv. Og gjorde meg glad ved å komme rett hjem og avlevere tennisball i hånd uten noen nøling. Jeg gleder meg hver dag over genistreken med å trene inn klikker-retrieve. Jeg har fått en valp som er kjempeflink på avlevering.

Siste post i dag var starten på dirigering – bak og til siden. De minste fikk prøve seg i treningshallen med godbitskål. Rakel har jo lært seg kommandoen for bakut. Litt utfordring med at hun ville løpe før hun får lov, så jeg må trene på sitt og bli i den settingen framover. Dessuten skal jeg komme i gang med sidekommando og så legge på håndsignal når hun forstår det.

09.09 Løpetid og dirigeringstrening

 

I dag tok Rakel og jeg en treningsøkt på jordet. Hun er flink til å gå fot, også på jordet, til og med uten bånd. Hun har blitt vant til at den hvite gjerdestolpen betyr noe, så når jeg satte ut den og trente fot, var det tydelig at hun hadde forventninger. Dermed gikk jeg nærmere og lenger vekk, gikk og gikk til jeg kjente at hun hadde roen. Hun fikk et par dirigeringer til godbitskål, før jeg bytta til dummy. 

I stedet for å sende henne til stolpen, kasta jeg en markering ut i det høye strå-området. Holdt henne litt igjen i det korte båndet. Så vinkla jeg tilbake til stolpen, gikk noen skritt og sendte henne til stolpen. Dette er første gang jeg har prøvd meg på dirigering med forstyrrelse. Hun nølte ikke, men løp rett til stolpen. Og etterpå fikk hun hente markeringen, som hun måtte søke litt for å finne.

Hjemme etter trening fikk jeg bekrefta det jeg hadde begynt å mistenke var på gang de siste dagene - lille Rakel har fått løpetid, 6,5 måned gammel.

I sterk kontrast til så flink hun er å trene med, er hun en håndfull i hverdagen. Mens jeg var travelt opptatt med å vaske blodflekker og skifte sengetøy (ja, det har sin pris når hundene får sove i senga), hørte jeg hun gnagde på noe på kjøkkenet. Trodde det var tyggebeinet hennes, men det viste seg å være kanten av kjøkkeninnredningen. Sukk! Dette viste hun tidlig tendens til, så jeg har levd med metallplater langs kjøkkeninnredningen i månedsvis, men hadde fjerna dem, siden jeg trodde hun var ferdig med det.

På kvelden var det store protester over å måtte sove på gulvet. Det ble dårlig med søvn denne natta.

Enda godt hun er søt og veldig flink på trening!

07.09 Vannapport og andapport

 

Gårsdagens vannapportering var så oppmuntrende at i dag dro jeg til et litt større tjern, ca 50 meter over. Her så hun ikke dummyen så godt, så det var nok mer at hun stolte på signalet mitt som gjorde at hun la på svøm. Hun begynte å lure litt ca halvveis, men jeg hadde is i magen og bare venta, og heldigvis fortsatte hun over. Jeg vet ikke helt om det var at det var mye lenger rundt tjernet eller om hun tok meg seg erfaringen fra dagen før, men i hvert fall var hun ganske rett ut i vannet på returen.

Valpen har altså vist gode takter i helgen. Dessuten er hun jo så fantastisk å ha med seg på tur, siden hun er så trygg og enkel med alt og alle vi møter. Så turen ned fra tjernet på lørdag gikk som en drøm, enten vi passerte folk eller hunder.

Når jeg først var i gang med å gjøre nye ting, ville jeg prøve med litt vilttrening også. Tinte en and og en rapphøne. Rapphøna mista så mye fjær, så det ble litt kaotisk. Og anda strevde hun med å få tak i, mye “rart som stakk ut”; - halefjær, hode og ben. Løsningen ble å putte anda i en nylonstrømpe, og da gikk det straks mye bedre. Jeg tok i bruk klikkeren og tok det gradvis. Vi kom så langt som til at hun fulgte hånda med omvendt lokking mens jeg delvis rygga og delvis flytta hånda i sikk-sakk foran hodet hennes.

Men, viltet er åpenbart mer utfordrende og fristende å beholde selv enn det dummyer er. Så, jeg skal nok i en periode bruke pels og fjærdummyer før neste runde med vilt. Ellers vet jeg at moren til Rakel er fantastisk med vilt og henter alt, så hun har gode forutsetninger for å bli flink med vilt.

06.09 Over et vann

 

Forrige helg gjorde jeg en liten test på å sende Rakel over et tjern. Hun svømte ca halvveis før hun snudde. Jeg prøvde et par ganger å gå rundt å legge ut, men, nei, det ble for vanskelig for henne.

Jeg er privilegert som har en fantastisk fritid. Og med sommervær i september og en fin valp, har jeg i grunn gått rundt med et konstant smil de siste dagene.

Været var så fantastisk i dag at det innbød til vanntrening. Dessuten er det jo spennende å teste litt. Jeg dro til et tjern hvor det er ca 30 meter over. Gikk rundt langs myra og satte igjen en veldig godt synlig hvit plastdummy (som beholder hvitfargen i motsetning til canvas). Hun svømte veldig fint over, siden hun kunne se dummyen. Men, over på den andre siden lette hun litt etter landveien hjem. Jeg begikk feilen å blåse innkalling, til jeg fikk summa meg og ropte på henne isteden. Når hun mista dummyen og stod og lurte litt, fungerte det fint å blåse nærsøk, da virka det som hun huska hva hun skulle gjøre.