02.04 Kurs med Eva B - Fotgående

Kurset fortsatt i dag med tema FOTGÅENDE

Her kommer jo raskt det svenske ordet «följsamhet» fram – litt vanskelig å definere. Men, noe som har med samarbeid, sinnsstemning, et ønske om å følge fører, følge med i bevegelsen framover, bakover, sidelengs. Rett posisjon gir belønning.

Når en skal i gang med momenttrening som fot, er det bra å ha en grunnmur som blant annet inneholder hvordan hunden skal takle belønninger. En unngår SÅ mye konflikter rundt fot ved ganske enkelt å lære hunden rett posisjon. Når hunden har lært rett posisjon og små forflytninger (tenk freestyle) har en skapt gode forutsetninger for fotgående.

Det er bemerkelsesverdig at veldig mange hunder ikke kan innganger – altså ikke finner fotposisjonen når den kommer inn til fører. Hunden skal kunne innganger når vi går sidelengs, rygger, går sakte eller løper. Hun bygger fotgående på mange repetisjoner av innganger.

En liste over forklaringer til bristende följsamhet:

1) Hunden har ikke forstått at hemning leder til aktivitet.

Det blir mas fra fører og stress i hunden. Belønningen er framfor hunden. Hvis vi belønner på samme måte hele tiden, øker forventningene. 

2)Hunden VET hvilken retning vi skal gå i

Her mister vi fort följsamheten, det er forutsigbart for hunden, 

3) Hunden vet AT og HVOR vi skal stanse. 

4) Mas/tjatring fra oss.

Vi må legge om treningen, får aldri samarbeid på denne måte. 

5) «Søppelatferd

Vi må aldri fortsette mot belønningen uten följsamhet. En av de vanligste feilene en ser er at hunden går for langt fram, vi stopper, hunden hopper tilbake og vi fortsetter å gå mot det den vil ha, Dermed har vi innført et slags «ekstrasignal». 

6) Hunden får lov til å forlate vår venstre side når den er i feil sinnsstemning.

Her belønner vi altså feil sinnsstemning. Vi blir ofte annerledes når vi trener sammen med andre. Da gjør vi ting vi ikke ville ha gjort på egen hånd. Det er lurt å trene på enkle ting sammen med andre, og ta de vanskelige når vi trener på egen hånd. Vi må være trygge når vi er med vår treningsgjeng, ikke skamme oss. 

7) Hunden sendes alltid fra venstre side.

Det kan være lurt av og til å bryte forventinger ved å (også når vi trener på linje) la hunden sitt og bli, gå fra og sende bakover på en oppgave.

Hvorfor får vi disse feilene, særlig på fellestrening? Vi fokuserer på apporten, istedenfor på följsamheten.

Hun trener ikke så mye på selve fotgående, spesielt ikke lange transportetapper, men på det som leder opp til fotgåendet.

Viktig å trene to, få fram den lugne følelsen i hunden, Viktig ikke å «klikke» hunden med øyekontakt – spesielt på de hundene som forlanger kontakt. Kan trene «ryggsekken» - få hunden til å bi helt avslappa ved våre føtter – lene seg inntil oss. 

Vi kan lære hunden til at når vi prater med folk vi treffer, så kjæler vi med hunden uten å ta øyekontakt med den.

Hun demonstrerte inngang/startboksen. Holde venstre hånda litt utfor venstre ben, slik at det blir en smal passasje for hunden å stikke hodet inn i. Høyre hånda med omvendt lokking rett foran hunden. Veldig viktig at høyrehånda ikke er for langt til høyre, sånn at hunden vrir seg i posisjonen.

Vi må være oppmerksomme på våre egne følelser når vi trener. Vi kan trene på å overføre følelser til hunden hjemme. Hvordan blir vi når vi er nervøse? Trygge? Vi kan være skuespillere, bevisst bruke egne følelser.

Hun mener at om vi leker mer med hunden, så blir den ikke så het. Altså stikk i strid med den «politisk korrekte holdningen» hos mange i jaktmiljøet. Lek blir et pusterom for hunden. At hunden lærer seg å senke/heve aktivitetsnivået er en bra forberedelse for jakten – det er jo tross alt en forutsetning for å få til jakta at av/på-knappen fungerer.

Hunden oppfatter raskt hvis vi lar kaster/skytter være sjef. Derfor kan det være bra at fører får kommandere skytter og kaster rundt – forteller hunden at det er VI som bestemmer.

Denne treningen handler om et Mind-set. Viktig å ta med dette fra kjøkkenet og ut i skogen. Ikke glemme alt vi har trent på når vi kommer ut og skal apportere. 

Hvorfor får vi piping – spørsmål fra en som trener appell-lydighet med Border Collie.  Fordi vi bruker Ritualiserte belønninger, Har for lite taktil berøring, Bruker raske belønninger og driver opp forventing til at belønning alltid kommer med høy aktivitet.

Hvis en veldig gjerne vil være med på fellestrening, men hunden ikke går bra nok fot, kan en la være å trene fot. Sette fra seg hunden, kalle inn og la den få apportere hvis den har en bra inngang.

Trene på å vente på lov til å ta godbit. Her fikk faktisk Clara være demonstrasjonshund.  Vi sitter på gulvet og har valpen sittende med ryggen mot oss. Legger en godbit litt bort og holder hendene rundt valpen. Venter til den er rolig og så gir «værsågod» - ordet.

Forskjellen på et belønningsord for godbit og et «værsågod»-ord er hvordan hunden får godbiten. I det første tilfellet får hunden godbiten fra vår hånd (og her bruker jeg «godt»). I det andre tilfellte er det en ekstern belønning – f.eks. en godbit vi kaster bortover (her bruker jeg det japanske ordet for vær så god – nemlig dozo.

Bakpartskontrol

Hun viste hvordan hun trener bakpartskontroll med hunden i front, altså i motsetning til å ha hunden ved fot. Enklere for oss å se at hunden står i strak posisjon når den er i front. Så gjelder det altså å få hunden til å rygge når vi går mot, stå stille når vi stopper opp, og gå til siden når vi går til siden. Blir nesten som en kompass-nål, og det minte meg litt om noe av det jeg tidligere har lært på kurs i rally-lydighet.

----

Ja, mye å tenke på etter to dager med kurs. Jeg kommer til å prøve å kombinere dette med online-valpekurset jeg går på. Det er helt klart veldig mye enklere å få til ro og posisjon ved bruk av omvendt lokking. Synes det har blitt vesentlig enklere med Clara allerede.

Ellers var Clara mer i sovemodus i dag – og sov mye av kurset.

Etter middag på terrassen var det ut med hundene i sola.