27.02 Fellestrening

 

26.02 Solcellelys

 

Straks er vi der - 1. mars! Starten på våren. Så, nå er vinterlysene fjernet fra hagen og vi er over i ny sesong. Tidlig vår og solcellebelysning på plass. Allerede er det nok dagslys til at en dag med sol gir mange timers lys til den belysningen som har stort panel.

 

Må ta med noen bilder fra krokusbed i hagen.

 

25.02 Våren i anmarsj

 

22.02 Barmark

 

21.02 To dager med felles tur

 

Carmen og Peder har vært på felles tur med tre-fire andre hunder to dager på rad. Jeg var spesielt spent på hvordan Peder skulle takle goldenvalpen på 4-5 måneder. Og også den litt yngre labrador unghunden. 

Det gikk kjempefint. Faktisk ser det ut som Peder kan komme til å bli både tålmodig lekeonkel og gentleman. Han viste i hvert fall et hav av tålmodighet med valpen, lot henne få lov til hva som helst. Unghunden prøvde han å herje litt med inntil han plutselig ble nødt til å løpe for livet da hun fant ut at hun skulle sette ham ordentlig på plass. Rett som det var gjorde valpen og unghunden felles front og Peder ville tydeligvis ikke være bestemt verken med barn eller unge damer. Dermed gjenstod bare flukt. De tre “gamlingene” kunne for det meste være tilskuere til ungdommenes herjinger.

 

 

18.02 Peder har fått vaksine

 

Jeg vet at jeg ikke er den enkleste kunden å ha, kanskje særlig ikke når jeg oppsøker en dyreklinikk jeg ikke har vært på før. For det første er jeg “miljøskada” etter en oppvekst i Japan hvor kundebehandling er på et så høyt nivå at de fleste norske virksomheter faller gjennom. Dessuten stiller jeg jo med noen faglige forventninger på en dyreklinikk. En kunde som både er vanskelig og veterinær, altså- dro idag av gårde og fikk vaksinert Peder.

Jeg var på en klinikk jeg ikke har vært på før. Heldigvis er Peder trygg på folk og var verken, redd, usikker eller sint. Han var bare strålende fornøyd med oppmerksomhet og godbiter - og særdeles energisk. Det var en viss utfordring å få ham til å beholde roen oppå et undersøkelsesbord med en løs gummimatte som kjapt ble liggende i en krøll under ham, slik at han delvis ble stående på et glatt stålbord. Men, Peder og jeg tok utfordringen på strak arm/pote og tok i bruk omvendt lokking. Fra å stå og spole på bordet satte han seg ned og satt musestille når han fikk øye på min utstrakte hånd. Så gikk det fint å både lytte på ham og gi vaksiner.

Hadde det ikke vært for den lille detaljen med corona er Peder klarert til å reise til Danmark om noen uker, - med det mener jeg altså at han har fått Rabies-vaksine.

 

14.02 Peder på bål- og bollefest

 

Hm. Valentine og morsdag - singel og barnløs. Da er det veldig hyggelig med sosialt fellesskap, noe godt å spise rundt bålet og firbente som også koste seg sammen. Ja, litt “mødre” er vi jo for de på fire, da.

Takk for en fantastisk dag, damer, og takk til Sigrid som var vertinne. Og en ekstra stor takk til fineste Vinur som tok oppdraget med å gjøre en unghund trygg i et møte med en voksen hannhund. Det var helt fantastisk å se Peder sammen med fireåringen. Ungdommen starta frekt og freidig og svarte tilbake med dårlige manerer på tilsnakk. Da kjente jeg virkelig pulsen stige og rakk å tenke at dette kommer til å bli katastrofe. Men, den voksne hannhunden fortsatte oppdragelsen og på få sekunder var det avklart.

Etterpå kunne de tilbringe et par timer sammen - med en flokk på seks tisper, helt uten problem.

Alenetur på Carmen i dag også.

 

13.02 Tålmodighet

Peder er en utålmodig type. Og det er jeg også. Og er det NOE som får meg til å miste min tålmodighet, så er det mas og uro fra Peder.

En av flere utfordringer er når jeg kjører bil til et sted vi skal trene eller gå tur. Da er det ofte mye konsert både på vei til stedet og når vi kommer fram.

Og, ja, da - jeg har prøvd å gjøre masse med dette, brukt fryktelig mye tid på å sitte i bilen og vente på stillhet. Og vært ufattelig mye sint og irritert. Følt jeg har kasta bort verdifull tid. Vært oppgitt over at Carmen blir belemra med så mye uro og dårlig stemning. Men, har egentlig ikke hatt følelsen av at noe har hjulpet noe særlig. Og det har blitt mange turer som har starta med mitt humør på bunnen og absolutt null tabbekvote for junior, fordi jeg er dritt lei mas i utgangspunktet.

De siste par dagene har vi fått litt hjelp til å trene ro og konsentrasjon etter at Peder har kommet ut av bilen. Peder har fått sitte tett inntil meg med godbiter på bakken. Så har treningskompisen tatt sin hund ut av bilen. Peder har fått lov å ta godbitene når han har vært helt stille OG har fokusert på godbitene på bakken.

Siden jeg først var av gårde med Peder fant jeg ut at jeg skulle prøve meg på en utmattelsestaktikk hva gjelder bråk i bilen. Dermed brukte jeg to timer på å kjøre 10 ganger til samme parkeringsplass. Lyd i bilen mens jeg kjørte til plassen. Enda mer lyd når jeg stoppa opp. Jeg stod der noen minutter og kjørte så en runde før jeg kom tilbake til parkeringsplassen. Da jeg kom dit for syvende gang var det stille i bilen - til jeg åpna døra.

Dermed ble det fire runder med at Peder fikk sitte like ved bilen inntil meg noen minutter og spise godbiter på bakken. Så inn i bilen igjen, ny kjørerunde og tilbake til parkeringsplassen.

Den siste gangen var det tyst i bilen, tyst da jeg stoppa, tyst helt til jeg nesten rakk å åpne døra, et lite pip, så tyst.

Så ble det tur og apportering. Og på ettermiddagen fikk Carmen være med på tur alene. Ingen uheldige episoder med herjing med Carmen, altså, siden de var på tur hver for seg.

 

På tross av 15 minus på morgenen, var det bare 3 minus tidlig ettermiddag. Så, da ble det middag i sola på terrassen.

 

12.02 Islykter del 2

 

Et alternativ til å bruke ballonger til å lage islykter er å bruke to bøtter/spann med forskjellig størrelse. En setter den minste bøtta oppi den største, lager et feste med tape og fyller vann i mellomrommet. Jeg prøvde meg dessuten fram med pynt laget med pepperkakeformer og bruk av konditorfarge.

Erfaringer? Å fryse vann i en bøtte høres jo enkelt ut, men det fryser ikke nødvendigvis jevnt. Jeg ville prøve å lage ringer i islyktene med lag med farge. Derfor frøs jeg lag på lag. Det viste seg at det første laget fikk en skikkelig “hump” og ikke ble helt plant. Det viste seg også at det ikke funka noe bra å helle vann på is frosset med konditorfarge. Fargen sev nemlig ut av den fargede isen, og det ble ikke så skarpe overganger som jeg hadde håpa på.

Å få islyktene ut av/løs fra bøttene var enkelt nok. Det som virkelig var vanskelig var å lage og pynte med isfigurer. Jeg bestilte noen artige pepperkakeformer med labrador-, ben- og hjerte-fasong. Så var det å fylle opp en form med litt vann, legge i pepperkakeformene og sette det ut til frysing. Det viste seg vanskelig å få figurene ut av formene uten at de gikk i stykker. Det ble mye søl av konditorfarge. Og det var ikke fullt så lett å “lime” figurene på islyktene (med vann) som jeg hadde satsa på.

Hvis noen har prøvd å lage ispynt til lykter og fått det til, tar jeg gjerne imot noen gode råd.

Nå er det meldt snø og varmegrader til uka. Så det blir ikke flere islykter på en stund. Forhåpentligvis ikke før neste vinter.