Tidligere i vår fikk Tora sjekka ledd og heldigvis var hun fri både på hofter og albuer. I dag gikk turen til den splitter nye og digre klinikken på Rygge for
at begge hundene skulle få vaksine og for å øyenlyse Tora.
Jeg var veldig tidlig ute til timen pluss at det var litt forsinkelse, så Tora fikk trent en times tid på å være rolig på venterommet. Det gikk for det meste
veldig bra, helt til det dukka opp en mops. Denne pasienten var nok noe av det merkeligste Tora hadde sett, antagelig skjønte hun ikke at det var en hund. Jeg forstår henne godt. Den HØRTES i hvert fall ikke ut som en hund,
med sine rare pustelyder som var mer som surkling, gnissing, piping og vesing.
Inne på undersøkelsesrommet var Tora intens men grei. Og ikke antydningen til redd.
Så var det Carmens tur – litt undersøkelse før vaksinen. Hjerte og lunger hørtes normale ut. Litt grått å se på øynene (grå stær) ved vanlig klinisk undersøkelse.
Men, en frisk og sprek 10-åring. Noe annet som var gledelig var at Carmen tok det hele med stor ro. Hun som har vært så redd for veterinærkontor at vi i mange år har måtte sette på henne snutebånd ved tilsvarende tilfelle.
Nå stod hun lugnt og rolig og fant seg i alt sammen. Virkelig noe å bli glad for!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar