Idag har jeg vært på kenneltreff med Tora. Det var treff for valper og unghunder - dvs de seks siste kullene de har solgt. Alder varierte fra ca 5 måneder til 1,5 år.
Helena viste hvordan hun gjør ting med sin egen valp (helsøster til Tora) og jeg må si jeg er dypt imponert. Jeg oppfatter rett og slett Helena som en av de dyktigste hundemenneskene jeg har vært borti. Den lille valpen hennes gikk fantastisk fot, i diverse vendinger, med presis bakpartskontroll og helt uten stress.
I mangel av et bedre begrep får jeg assosiasjoner til såkalt Horsemanship. Ikke det at jeg har greie på hester, men kjenner ikke til noe tilsvarende begrep for hund.
--------
Wikipedia sier blant annet dette om Horsemanship:
Gjennom bruk av bevisst kroppsspråk og grunnleggende forståelse for læring søker natural horsemanship å gjøre det mulig å kommunisere på en ikke-voldelig måte, og gjøre læring tryggere, enklere og mer presis i relasjonen hest-menneske.
Horsemanship er ikke noe man trener en time i uka, eller en gang i blant. Horsemanship er en måte å håndtere og være sammen med hesten daglig på. Noe man gjør i alt samvær med hesten, både under dressurridning, sprangridning, westernridning, børsting, leiing, lasting på henger og alle andre situasjoner hvor du er i hestens nærvær.
--------
Vel, poenget er altså denne ordløse og presise kommunikasjonen. Hun bruker i veldig liten grad verbale kommandoer, men bruker mye kroppsspråk. For meg ser det ut som dette virker beroligende på hundene. Mindre stress enn om de stadig vekk blir kommandert med ord.
Jeg skal ærlig innrømme at det ikke er helt lett å prøve å beskrive det jeg så med ord, og det er kanskje ikke lett for en som er god på denne måten å trene på heller. Men, jeg skal prøve, også håper jeg ingen arresterer meg om jeg har misforstått noe.
POSISJON
Kun to posisjoner skal belønnes, - enten hunden i front eller hunden ved fot. Ingen av mellom-posisjonene når hunden blir sittende på skrå belønnes. Være nøye på å belønne BARE de posisjonene vi i fremtiden vil ha. Enten med hunden i front - der den etterhvert skal avlevere dummy. Eller ved fot - der den skal befinne seg når den ikke apporterer.
Hunden skal flytte seg etter oss, - ikke motsatt. Hunden må tenke og konsentrere seg for å holde rett posisjon.
FØLGE HÅNDA
Så vidt jeg klarte å observere kan både høyre og venstre hånd brukes til å lede hunden riktig. Ifm innkalling holdes hånda lavt nede mens en selv rygger. Og når hunden har kommet i posisjon foran heves hånda opp som en skål som et signal til hunden om å sette seg. Her er det ikke ønskelig at hunden havner helt i fanget vårt, men har litt avstand.
Så et skritt til høyre kombinert med å bruke venstrehånda til å lede hunden på plass. Og hånda i været betyr fortsatt sitt.
HÅNDTERING OG MOTTRYKK
Det er mye håndtering av hunden, stryke ganske hardt over kinn og hals/bryst og også massere huden bakover. Dessuten bruk av mottrykk for å få den til å jobbe for å holde posisjon. Dytte den på ryggen når den sitter fot, altså dytte den framover. Og dytte den på siden for å få den til å trykke seg til siden inn mot benet vårt. Alt for at den skal holde posisjonen tett inntil vårt venstre kne.
Prøve å oppnå at den jobber hardt for å presse seg inntil det venstre kneet vårt. Hvis vi klarer å oppnå forståelse for at det er akkurat der det er om å gjøre å være, så kan vi jo bevege oss framover, sideveis eller bakover og hunden vil hele tiden holde seg på riktig sted. Så kan en evt legge til et eget belønningsord - f eks “rett”.
BELØNNING
Hun bruker godbiter, men bare hundens vanlige tørrfor. Jeg tror nok helt klart det har noe for seg at belønningen ikke skal være FOR god, for å bevare lugnet. Dessuten snakka hun om timing ifm godbiter. Hunden må lære å vente på å få godbit, bli utholdende. Dessuten handler det åpenbart om å belønne ro og lugn og ikke stress.
Det er nok dette som går feil når en får en hund som skrur seg opp av å få godbiter. Og ja, jeg har gjort masse feil med dette, men jeg håper jeg kan ta litt “omstart” med Tora og få det til!
BÆRING OG BELØNNING - TA IMOT HUNDEN
Valpen lærer at den får lov å gripe apporten på navnet sitt når apporten holdes foran den. Og skryt for å gå rundt og bære. Litt hårdhendt håndtering, massering av sidene og korsryggen gjør at hunden i mindre grad tygger og ruller med apporten, hvis jeg skjønte dette riktig.
Det var veldig artig å observere en av valpekjøpernes valper kommunisere med oppdretter om en tennisball. Valpen fikk masse hyggelig respons på å gå og bære uten å oppleve noe som helst interesse for ballen, og etterhvert ville den visst aller helst være helt oppe i ansiktet til oppdretter og absolutt ikke gå i vei med ballen.
Det er altså ikke ønskelig at hunden avleverer så fort vi kommer med hånda, men først på en takk/slipp-kommando. Dette er jo i grunn litt i kollisjon med prinsippet om håndtarget, og også nettopp grunnen til at jeg grubla litt før jeg henta Tora om jeg virkelig skulle trene håndtarget.
Alternativ til håndtarget blir det jeg alt har beskrevet med å holde en hånd i været og la hunden holde en stund på apporten før en tar imot.
Starten på at hunden beholder det den bærer på selv om vi kommer med hånda er å så vidt være borti f eks tennisballen og samtidig skryte av hunden. Etterhvert kan en ta skikkelig tak i det den bærer på og hunden holder stødig fast - helt til vi ber den om å slippe. Ett tips her er at vi ikke må bli for statiske, men holde oss i bevegelse, “krype” på bakken, skifte retning. Gjøre oss spennende og ufarlige for valpen.
BELØNNE FØLJSAMHET
Ja, det er altså dette svenske begrepet som ikke helt har noe tilsvarende på norsk - noe som ligner på følsomhet, men kanskje ikke helt det samme.
Poenget er altså å trene på dette, nærmest som et grunnprinsipp sånn som jeg oppfatta det. Så kan en selvsagt diskutere begreper - er det lederskap, dominans eller hva er det. Det er ønskelig at hunden “viker” ørene og har litt ydmyk hale - altså viser med kroppsspråket - ja, viser hva da? Underkastelse? - Enda et sånt vanskelig ord. En slags relasjonsbygging basert på et prinsipp om at valpen og hundeføreren ikke er jevnbyrdige i et forhold - den ene bestemmer faktisk over den andre - uansett hva slags ord vi bruker.
I alle fall - valpen får ros når den får litt flate ører og en får fram disse ørene ved å håndtere den litt bestemt - nok en gang med forbehold om at jeg oppfatta dette rett.
Og denne sinnsstemningen eller holdningen hos hunden motvirker stress - tror jeg.
Vi fikk være med ut og se at de trente med de litt eldre valpene (ca 8 måneder) - da satt Tora i bilen.
Her ble det snakk om å belønne at hunden låser blikket på en markering, og belønne (“rett”), få en medhjelper til å klappe i hendene eller bidra med andre forstyrrelser og hunden skal trene på å fortsatt fokusere.
Først oppnå at hunden fokuserer ut og låser blikket før en tar fram en hånd for å sende ut.
KONKLUSJONER?
Jeg er totalt overbevist om at dette er en fantastisk måte å trene hund på. Bygge relasjon, unngå stress, lære den de riktige posisjonene og gi den trygghet på at å bære rundt føreren er veldig bra.
Ta med fløytesignalene og det er jo i prinsipp alt det grunnleggende en trenger i treningen av en valp.
Så hva skal jeg gjøre framover med Tora?
Posisjon, posisjon og posisjon.
Dessuten bare kjedelige godbiter i denne type trening
IKKE belønne verken innkalling eller innsitt med hopp og sprett - altså få ned hoppetendensen
Trene føljsamhet som eget moment med klapp og kos og “avlesing” av ørene hennes
Og selvsagt fortsette med fløytesignaler - og altså innkalling, stopp og søk.
Det blir spennende å prøve ut dette....
