02.06 Er det noen likhet mellom japansk barnehage og retrievertrening av en valp?

Jeg kan ikke mye om norske barnehager, men jeg tviler på at de har helt samme «læringsmål» som en japansk barnehage. I Japan mener de at barn i barnehage skal lære å bli gode elever. En forberedelse til skolegangen altså.

For å være en god elev er det nødvendig å kunne konsentrere seg. Sitte stille. Høre etter. Komme tidsnok. Holde orden. Ta imot beskjeder. Med disse tingene i orden kan lærerne bruke tiden på å lære bort fag, og ikke på å holde ro og orden i klasserommet.

Jeg tenker at å oppdra en retrievervalp handler om å gjøre valpen klar for jakttrening. Og den trenger nettopp å kunne konsentrere seg, holde seg i ro, høre etter og ta imot beskjeder. Dette er det viktig å få mengdetrening på, unngå det motsatte. I dette perspektivet starter treningen så fort valpen er i hus.

Valpen trenger å lære seg gode vaner. Slappe av, sove mye og finne roen. Være lydhør for signaler og kommandoer, være tålmodig. Og selvsagt ikke lære seg uvaner. Ikke oppleve at det er greit å ignorere eiers innkalling. Få utvikle sine medfødte evner på å følge opp vitring. Bli god på å ta for seg terreng.

Tora befinner seg altså i barnehage for tiden, og vi jobber med gode vaner. I tillegg har vi så vidt begynt på «faget» - dvs fløytesignaler. Innkalling hadde jo oppdretteren lært henne. Og i det siste har vi holdt mye på med «stopp». Nå har vi også så vidt starta med «Nærsøk».

Når det gjelder sitt og bli gjør jeg det gradvis litt mer utfordrende for henne. F eks kan jeg samle sammen noen fristende kongler og trene på skogsstien.

Ellers var Tora og jeg ved en liten dam i dag. Det var ikke spesielt vellykket. For langt å gå ift hvor utilgjengelig bredden var.