09.06 På leting etter badevann

Hver sommer gjentar den samme frustrerende letingen seg. Jakten etter det perfekte vannet for meg og hundene. Og jeg finner det nesten aldri. Dvs etter som årene her på Ås har gått har jeg (og nærtboende treningskompiser) selvsagt funnet noen vann som egner seg til apporteringstrening.

Disse vannene skal helst ikke ha noe som ligner på strand eller bademuligheter for folk - vi vil jo ikke at andre mennesker skal oppsøke treningsvannet. Dessuten skal det helst ikke ligge altfor langt fra parkeringsplassen, for vi vil jo ikke sløse bort den verdifulle tiden vår på transportetapper. Og dessuten kan det være kjekt at en av hundene kan vente i bilen mens en trener den andre. Altså bør det være parkering i skyggen.... Jeg vet om 3-4 slike vann i en halvtimes omkrets.

Men, så er det altså den lille valpen. Som foreløpig ikke har så lyst til å svømme. Og da er behovet for vann annerledes. Da trenger jeg omtrent det samme som resten av verden ønsker nå i varmen. Et sted det er fint for tobente å bade. Strand eller svaberg.

Og på sånne steder er jo ikke hunder så velkomne. Noen steder er det forbudt, evt må de holdes i bånd.

Vel, i dag var en sånn frustrerende dag da jeg kjørte Siggerud rundt og lette etter vann. Karslrudtjern så lovende ut, men det var jo bare siv og elende langs kanten - brådypt og umulig å få til noe vassing.

For å si det sånn Gørrtjern kan avskrives som uinteresant. Det var akkurat som navnet sier - mye gørr og lite vann.

MEN, vi fant til slutt et avlangt og smalt vann - hvor beskrivelsen sier at det IKKE er noen badeplasser/strender, men at det går an å finne seg kulper å bade i. Dessuten hadde vi litt flaks med at de som har hytte like ved parkeringsplassen ikke var hjemme, og det derfor ikke var krise om lille valpen løp litt oppover i skråningen til tomta deres.

Dette var på slutten av den tre timer lange ekspedisjonen og dermed ble det ikke tid til noe lengre oppdagelsesferd av vannet - det får vi komme tilbake til ved en senere anledning.

For øvrig gjorde jeg en interessant erfaring med Tora. Hun er altså ikke så fryktelig gjenstandsfokusert. Ligger det en tennisball på bakken og hun nettopp har fått godbiter er hun mye mer interessert i om det er flere godbiter å få enn tennisballen. Der var jo Petra helt annerledes. Det fantes nok ikke NOE som utkonkurrerte en tennisball for henne.

Vel, jeg hadde ingen ball (de to jeg hadde tatt med ble igjen i ett av de uegna vanna). Men, jeg hadde en minidummy, så den tok jeg med utover og vassa. Tora fulgte etter og akkurat i det hun mista kontakten med bunnen og egentlig ville snu og svømme/vasse til land la jeg forsiktig dummyen på vannet litt foran nesa hennes. Dermed tok hun noen svømmetak og fikk tak i apporten, for så å snu og komme seg til land.

Den interessante erfaringen var at hun hadde mye bedre og lengre grep da hun kom på land enn hun tidligere har hatt etter å ha plukka opp en apport på land. Hun rista sg riktignok med dummy i munnen, men det var som om denne gjenstanden som hun hadde ofra seg for å få tak i hadde litt høyere verdi enn det hun kan finne på land.

Interessant, altså. Ikke så glad i å svømme og ikke så gjenstandfokusert. Men, - legg gjenstanden i vannet og hunden både svømmer og viser stor interesse for gjenstanden!