06.06 Apporteringstrening

En skulle kanskje tro at det finnes en fasit på å trene apportering med en retriever. Men, min erfaring med de jeg har hatt er at de har vært helt forskjellige å trene.

Carmen behøvde jeg ikke å trene. Hun kunne opptak, bæring og avlevering helt av seg selv i en alder av 8-9 uker.

Petra var så interessert i gjenstander at hun tok helt av. Og jeg begynte kjapt å trene håndtarget med henne, for å få en sjanse til å få tilbake det hun hadde plukka opp. På den annen side tror jeg aldri jeg opplevde at hun spytta ut noen apport. Enten avleverte hun, eller så stakk hun av med apporten.

Tora, da... Hun har ingen tanke om å stikke av med det hun finner. Men, hun kan godt finne på å spytte ut det hun har plukka opp og komme løpende tilbake til meg uten apporten. Hun er heller ikke så søksintensiv som Petra var.

Jeg synes ikke helt vi har fått dreisen på den innledende treningen, så i kveld oppsøkte jeg en treningskompis for å få litt hjelp.

Vi begynte med noe som kalles omvendt lokking. En måte å fortelle hunden med et håndtegn at det du gjør nå er rett hhv det du gjør nå er feil. Godbit i hånda - i åpen håndflate betyr rett og med knyttet hånd betyr feil.

Hunden skal altså roe seg ned, sitte stille med alle bena i bakken - og observere godbiten i den åpne håndflata. Hvis den strekker seg eller kaver med labber knyter en hånda og den får ingen godbit. Hvis den sitter stille og oppfører seg fint kan vi åpne hånda, rose og gi godbit. Etterhvert kan en holde håndflata veldig nært hunden.

Og på sikt kan vi kommunisere med hunden både på nært hold og på avstand.

Etter en økt med omvendt lokking gikk jeg over til håndtarget. Dette har jeg jo trent med Tora tidligere også, men det var greit å få en påminnelse om at hånda bør lukkes hvis ikke hunden kjapt oppsøker den.

Med disse to «øvelsene» friskt i minne gikk vi over til tennisball-apport. Ikke noe kasting, selvsagt. Bare la ballen på bakken mellom oss. Synes det gikk litt bedre med avlevering til hånd.

Hvis Tora ble hektisk gikk jeg raskt over til omvendt lokking igjen, og denne konsentrasjonsøvelsen fikk henne fort i et rolig modus.

---

Ikke rart jeg syntes retrievertrening var veldig enkelt så lenge jeg bare hadde erfart Carmen. Da skjønte jeg ikke hva som var vanskelig, verken med å få hunden til å plukke opp, bære eller levere i hånd.