I dag ble det også en mils sykkeltur med Carmen. Jeg kan jo ikke vite akkurat hva Tora gjorde i bilburet mens vi var borte, men det var i hvert fall fredelig da vi
dro i vei og fredelig da vi kom tilbake.
Med sykkelen og Carmen plassert i heimen ble det en ny ekspedisjon - denne gangen til plantesenteret i nærheten. Vi har nemlig noen hageplaner for i morgen, og jeg
måtte kjøpe inn det nødvendige - jord, kukompost og bambusplanter.
Tora syntes ikke det var noen god løsning å sitte og vente i bilburet de få minuttene jeg brukte på å hente bambus og jord. Protestene var såpass høylydte og
såre at da hun holdt fred fikk hun komme ut og være med på runde to - da vi henta kukompost. Selvsagt «litt» utfordrende å trille handlevogn og få på plass sekker med kompost, men folk ilte til for å hjelpe.
Å komme med en sånn liten valp er jo rene magneten på folk. Alle vil hilse på. Og Tora, som foreløpig sitter på armen i sånne settinger, synes det er helt ok
med fremmede mennesker, uten å være oversosial.
Hjemme igjen var ikke terrassen til å motstå! Lykken er en varm vårdag med bolig på bakkeplan og inngjerda hage. Dessuten hundevakt Carmen. Da kan en nemlig sette
seg på terrassen med et glass hvitvin og en god bok, og ta med hundesenga ut. Så sover valpen inntil Carmen og tar nødvendige lekepauser og tissepauser ut på plenen på egen hånd. Dagens prosjekt var oppdagelsesferd i
en tom blomsterkrukke.
Trygg valp
Nå har Tora bodd her i ca 3 døgn og vi begynner å bli litt kjent. Hun er trygg og fin med mennesker og hunder. Sånn jeg leser henne synes jeg hun har en helt perfekt
balanse mellom trygghet og respekt.
Renslighet
Hun er nok vant til et renslig miljø der hun kommer fra, og skiller på do og ikke do. Når hun må på do VIL hun ut! På de tre døgnene som har gått har vi ikke
hatt en eneste «ulykke» inne. Hvis døra til terrassen står åpen løper hun ut med største selvfølge så fort hun må på do. Har ikke sett et eneste tegn på at hun løper urolig rundt inne og vurderer å tisse.
Finne roen inne
Mye takket være Carmen, men sikkert også fordi hun har en sånn personlighet, roer Tora seg fint inne. Og sover gjerne 1-1,5 time i strekk. Om natta har hun vært
veldig fredelig. Jeg har fått sove fra midnatt til 5-6 tida de tre nettene hun har vært her - ingen lufting i løpet av mørke natta, altså.
Makulator
Men, det skal sies at hun er av den kreative sorten og synes absolutt alt er interessant å bite i. Så jeg har raskt måttet valpesikre enda bedre. F eks er hun interessert
i å bite på ledninger, noe ikke engang intense Petra viste noe interesse for. Andre interessefelt er gardiner, karmer, gultepperkanter, knotter på kjøkkeninnredningen, for å nevne noe.
Den ene biabedden som ligger framme og hundemadrassene under kjøkkenbenken har jeg kledd med fleecetepper - og så har jeg satt fram hardplastsenga fylt med fleecetepper.
Disse fleeceteppene er erfaringsmessig den typen tekstil det er minst interessant å bite i. Så har jeg omstrukturert noen ledninger og gjerda andre inne med kompostgrinder. Men, ser at jeg må kjøpe flere grinder.
Foringsrutiner
Foring og fordøyelse funker fint og jevnt. Jeg har så smått begynt å forme litt hvordan jeg vil ha det rundt måltider. Jeg ønsker nemlig å bruke foringssituasjonen
til en ro-trening. Ingen får mat her i huset hvis de hopper og spretter og klatrer oppover bena mine. Jeg bruker den tiden som trengs på kjøkkenet, med ryggen til hundene og øyne i nakken for å vurdere roen
Nok en gang er Carmen til god hjelp. Hun kjenner jo «drillen» og legger seg automatisk under kjøkkenbenken og slapper av hvis det er måltid på gang. Dermed er
det enklere for Tora å slå følge - og legge seg under benken hun også. Og jeg ordner med mat og gjør klar skåla. Men, først når hundene er rolige og ikke har så høye forventninger blir maten servert. Siden jeg er
i gang med innkallingstrening med Tora blåser jeg innkallingssignal når jeg setter ned maten hennes.
Er veldig fornøyd så langt. Selv om Tora hopper og spretter når jeg begynner å tilberede maten, skal det ikke så lange utventingen til før hun kapitulerer og
legger seg inntil Carmen og slapper av.
Hageatferd
Ute i hagen raser hun rundt i en voldsom fart. Hun løper altså så fort at jeg absolutt ikke har sjanse til å nå henne igjen. Hvis hun skal ned fra terrassen hopper
hun ikke, hun tar rennafart og bykser/stuper ut i lufta. Ingen andre av mine valper har hatt sånne kamikaze-fakter.
Innkalling, gå pent og kontakt
Vi er så vidt i gang med innkallingstrening, gå ved siden av meg (altså noe som på sikt skal bli fot), og også kontakttrening i front. Innkalling går bra nå
som jeg har skaffa bedre godbiter. Dvs jeg har foreløpig ikke prøvd i skogen, bare i hagen. Når det gjelder å følge meg når jeg går og stoppe/sitte foran er utfordringen å klare å belønne når hun har alle bena i
bakken. Hun har lett for å sitte bamse i stene for å sitte ordentlig ned, og det jo ikke DET jeg ønsker på sikt. Og når hun skal gå ved siden av meg hopper hun nærmest på bakbena bortover, som en godt trent sirkushund.
Vanvittig god balanse, virker det som.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar