26.04 Tora er hjemme

Etter å ha overnatte hos Carmens oppdrettere gikk turen videre den lille timen til Toras oppdrettere. Litt papirer å gjennomgå, skrive under og en liten fotostund. Så plasserte jeg Tora i buret og reisa var igang.

Hun syntes det var litt trist å forlate flokken og bli plassert i et kaninbur i passasjersetet. Og i starten av turen holdt hun litt konsert. Så sov hun litt før hun kasta opp maten sin og spiste den opp.

Jeg stoppa først på en bensinstasjon og bar henne med meg til et litt stillere område med plener. Turte ikke annet enn å ha sele og bånd på henne. Men, det var nok for mye hørsels-og synsinntrykk til at hun fikk roen til å tisse. Så jeg kjørte videre og fant en stille rasteplass med store plener.

På denne rasteplassen fikk jeg se personligheten hennes. Det første som slo meg var uredd for terreng. Kvishauger, stener - alt skulle undersøkes og klatres på. Og etterhvert fant hun et egna sted for toalett også. Dessuten fikk hun mat, noe som var veldig populært!

Så tenkte jeg at jeg fikk prøve å legge henne inn i bilburet hos Carmen, Jeg hadde tatt med en kompostgrind til å dele buret i to, men var spent på Carmens reaksjon. Og også på Toras repons og om hun ville bli urolig av ikke å få komme inn til Carmen.

Jeg ble veldig positivt overraska over begge to. Carmen spandere bare et lite knurr og ellers tok hun det helt med ro. Da jeg henta Petra for fem år siden så det ut som om Carmen skulle kaste opp. Den gangen satte hun seg med ryggen til og knurra vedvarende. Og det kjentes ikke greit å la de være bak der uten at jeg fikk fulgt med.

Nå tok jeg sjansen, og det gikk strålende. Tora sov tungt i tre timer - ikke en lyd. Til slutt syntes jeg det var passe med en stopp. Gikk en liten tur med henne i sele og bånd, det gikk ganske greit faktisk. Litt mer mat før jeg kjørte helt hjem.

Og det var jo spennende å komme hjem. Begynte med å slippe Carmen inn i huset og slippe Tora inn i hagen. Så henta jeg litt baggasje, sjekka Tora, henta mer bagasje og var litt ute i hagen med henne.

Jeg kan ikke annet enn å bli imponert og takknemlig - over at det går an å skille en liten valp fra alt som er kjent og ta den med til noe helt nytt. Og det går helt fint. Så fantastisk tilpasningsdyktige de er!

Det er underholdende å observere Carmen og Toras kommunikasjon. Carmen gir tydelig beskjed her hjemme - hun vil IKKE ha Tora oppi biabedden sin. Og den beskjeden blir forstått. Tora er veldig interessert i å være nær Carmen, men holder respektfult avstand.

Jeg hadde gjort klart kontoret mitt som soverom den første tiden. Dobbeltsenga mi er så høy at jeg er litt redd for å ha en liten valp oppi der, det blir så langt ned, hvis hun skulle falle utfor. Derfor blir det madrass på gulvet framover. Og Carmen har biabeden sin inntil madrassen.

For meg er det nemlig en selvfølge at en liten valp skal få sove sammen med meg. Det kunne ikke falle meg inn å stenge henne i et bur og la henne hyle av ensomhet. Hun er jo vant til å sove sammen med søsknene sine, og denne overgangen til nytt hjem er jammen stor nok som den er. Dessuten sover de jo mye bedre inntil flokken enn for seg selv, og dermed må de sjeldnere tisse.

Flokken gikk til ro rundt midnatt. Dvs, det var vel ikke helt ro med det samme vi la oss. Tora romsterte litt rundt ansiktet mitt, ville gjerne både slikke og bite. Men, forholdsvis kjapt krølla hun seg sammen i armkroken og sov godt.