24 - 29.07 Petra på kurs i Hemsedal

Mandag

Vi hadde Magnus som instruktør og var fem ekvipasjer - fire jaktlabber og en Toller, tre 3-åringer og en på snart 2 år.

Vi begynte med litt jaktlydighet. Jeg var veldig spent på om Petra kom til å ta av, men det gjorde hun ikke. Riktignok spiste hun en del gress, - sikkert en avreagering for å klare å la være å ta av. Men, hun satt fint og venta på linje, fulgte med og gikk fot.

Første apporten til Petra ble det dårlig avlevering på, - jeg tenker at det nok var en avreagering på all lydigheten tidligere.

Petra spiste for øvrig også gress mens vi satt på sekken under teltet i pausene. Hun pleier jo ellers å være veldig flink og rolig i den settingen. Men, jeg hadde ikke med meg Jervehiet eller noe annet hun kunne ligge på, hadde kanskje gått bedre med.

Vi snakka litt om ritualet - hånd eller ikke hånd. Behøver ikke gi avkall på ritualet selv om hunden fokuserer på hånd. Heller være nøye på ikke å belønne feil fokus med å sende ut.

I neste runde ble det lagt ut fire dummyer ved enden av jordet. Så gikk vi fot vekk fra området og det ble kasta markeringer foran. Én hund til markering og én til området.

Petra lot seg fint sende til området. Kom litt for langt mot meg. Stopp og videre ut og søk. Men, etterpå avreagerte hun med å stikke avgårde, fikk greit tak i henne.

Samme området ble lagt ut på nytt, både med dummy og tennisball. Ny runde med annenhver hund til området og annenhver hund til markeringen på andre siden av diket. Vi gikk altså på linje oppover, og var ikke flinke til å gå ordentlig på linje. Litt vanskelig å se for Petra, sånn fra siden, og ikke lettere for henne å konsentrere seg når nabohunden knalla. En del leting før hun fant dummyen.

Petra strevde litt med søket der ute. Fant til slutt dummy, men bytta med ball. Stakk etter avlevering. Jeg har jo sett den type avreagering tidligere, - når hun har strevd med en oppgave.

Til sammen i løpet av dagen hadde Petra ingen reelle knallinger, men tre tilfelle da hun stakk avgårde. Skjedde etter at hun hadde strevd med oppgaven. Hyggelig at jeg fikk skryt av instruktøren for å takle Petra bra.

Avslutta med to og to og dobbelmarkering, hvor den ene var over diket. Første hund fikk velge markering. Andre hund skulle ta den som var igjen. Petra strevde med å holde området. Skifta område og tilbake. Lette masse både her og der. Flere runder. På den siste klarte hun markeringen bra.

Bortsett fra æresrunde i starten og også på den ene tennisballen hun henta, var alle avleveringer fine i hånd.

Tirsdag

I dag var Petra første hund ut. Vi begynte med jaktlydighet og idag knalla faktisk Petra på et kast. Men, instruktøren hadde kasta like ved egne ben, og hun fikk ikke tak i dummyen, så Petra ikke fikk noen belønning for feilen.

Ellers hadde jeg med et håndkle hun kunne ligge på ved sekken og da ble det mindre gress-spising enn i går.

Deretter var det én og én hund i aksjon. Vi kjørte firkanten.

Litt prat om dette med “muscle memory” - altså innarbeide ritual og vaner sånn at mye automatiseres både for hund og fører. Jeg gikk skryt for ritualet mitt. Petra er flink til å fokusere i riktig retning og hun sitter pal til hun får beskjed.

Petra var kjempeflink. Riktignok strever vi litt med foten, eller jeg strever med å finne en god måte å korrigere, få henne tilbake på fot, når hun går for langt fram. Kobbel? Vendinger? Hun gikk for øvrig bedre og bedre fot. Påminnelse om at JEG må slappe av og ha et løst og ledig kroppsspråk når jeg går.

Petra hadde rette fine linjer, - skjønte alle tilbakesendinger, også diagonalt, og også når det først ble kasta markering til den ene pinnen og hun skulle til den andre.

Det var altså lite å utsette på Petra helt til jeg var ferdig med økta og skulle ta på henne kobbel. Da stakk hun. Det er noe med en gal rutine, uvane jeg har, med å bli nervøs for at hun skal stikke, ta på henne og prøve å smyge på henne kobbel. Noe som igjen selvsagt skyldes mange, mange erfaringer med at hun stikker. Må prøve å bryte det mønsteret.

Etter denne økta var Petra “seg selv” ved sekken - krølla seg sammen og sovna.

Til slutt tok vi en kort økt med sidedirigering. Satte hunden i midten og sendte først til den ene siden, så til den andre siden. Petra var flink. I det hele tatt skjønte hun alle oppgavene godt.

Da jeg skulle ta på kobbel, prøvde jeg å oppføre meg normalt, men likevel leste hun meg og stakk av.

1 knalling og 2 avstikkinger i dag, altså - ellers flink Petra!

Torsdag

Etter tirsdagens trening med Petra grubla jeg veldig på uvanen hennes med å stikke av når en øvelse er avslutta og jeg kommer med kobbelet hennes. En uvane som jeg selvsagt er en del av, - det har blitt en slags dum rutine, med selvoppfyllende profeti.

Jeg tenkte mye på at Petra jo er trent med håndtarget (altså klikker-trening) og at det burde være mulig å snu dette bildet av kobbelet som noe negativt.

Dermed bestemte jeg meg for en treningsøkt inne i forkant av dagens trening. Jeg tok fram godbiter og starta med et vanlig kobbel. Håndtarget-trening ved å holde hånda hun skulle dytte i på andre siden av det åpne kobbelet.

Så tok jeg bort hånda og holdt bare i kobbelet. Hun fikk godbit når hun snuste på kobbelet i begynnelsen, men etterhvert forlangte jeg at hun skulle putte hodet inn i kobbelet. Dette lærte hun seg ganske kjapt, og da gikk jeg over til å bruke retriever-kobbelet. Også dette fiksa hun ganske så greit.

Så var jeg selvsagt spent på om dette ville fungere ute i «skarpt lege» eller bare på stuegulvet. Og det som skjedde var virkelig en total snu-operasjon. Fra å ha en hund som stakk i det jeg tok etter kobbelet i lomma, fikk jeg en hund som ble full av forventning når jeg tok fram kobbelet. Hun hadde til og med problemer med å bli sittende og vente, for hun hadde det så travelt med å stikke hodet inn i kobbelet - for å få godbiten.

Til og med i situasjoner hvor hun hadde knalla og hvor jeg la tennisballer på bakken i nærheten av henne, ville hun likevel absolutt inn i kobbelet sitt. Du verden! En tankevekker at jeg bare har latt denne uvanen vare ved uten å gripe ordentlig tak i det, og hvor utrolig enkelt det var å rette på det!

Vel, vi begynte i dag også med jaktlydighet. Så ble det lagt ut først ett område - på vannet med tennisballer. Her gjennomførte vi litt jaktlydighet mellom hver ball som ble kasta på vann. Deretter stilte vi oss opp og stod stille på linja.

Deretter ble det laget en nytt område over den ene grøfta, før vi satte igang med runder med fire oppgaver. Det ble kasta dummy til en pinne og ball til en annen pinne. Så skulle en hund til hver av de fire områdene.

Petra begynte med å skulle over grøfta og strevde litt med å komme seg opp den bratte skrenten. Generelt idag avleverte hun tennisballer dårlig, men dummyer kjempeflott. Hun stakk ikke av med ballen, men surra litt rundt. Ved en anledning knalla en av de andre hundene og da skal jeg hilse og si hun heller kom til meg enn at makkerhunden skulle få ballen. Petra stakk for øvrig avgårde ut mot tennisballen på jordet, men jeg fikk lurt henne til meg uten at hun fant ballen.

I neste runde skulle Petra ut på vann og hente ball. Også i denne runden knalle hun avgårde på ballen på jordet uten at hun fant den.

I neste omgang henta Petra dummyen og i siste omgang var det omsider ballen, men her var kastet litt vanskelig, så hun fikk litt hjelp av instruktøren.

Petra fikk en ekstraoppgave over bekken og lette fint. Men, strevde litt med å komme seg elegant over og opp skrenten.

Deretter kjørte vi et opplegg med to hunder av gangen og to oppgaver til hver hund. Her var oppgavene på vannet, over grøft både til høyre og til venstre og den siste ut på jordet.

Petra klarte seg ganske bra og fikk også to dirigeringsoppgaver på ball ut på vannet. Hadde kjempefin retning og fant fint, svømte også fint. Men, hadde dårlige avlevering av tennisballer.

Helt til slutt stod vi på linje og så på kast av dummyer på andre siden. Petra hadde en fin utsending. Det lå en dummy igjen og denne hadde to forsøk på. Første gangen kom hun alt for langt til siden. Jeg kalte hjem og begynte på nytt. Og da klarte hun seg kjempefint!

Fredag

I dag var vi i skogen med gruppa til Petra - ved vannet. Begynte med at vi gikk bort i siv-enden av vannet og hundene fikk se på at det ble kasta ut dummyer i sivet. Så gikk vi tilbake til den andre siden og snudde oss med ryggen til vannet. Det ble lagt ut et tennisball-søk på hogstfeltet.

Petra var første hund over vannet og det gikk ikke så bra. Hun så ikke ut til helt å skjønne oppgaven. Jeg har en formening om at hun ville ha skjønt det hvis det ikke hadde vært for det forstyrrende tennisballsøket. I alle fall la hun på svøm i helt feil retning og jeg kalte hjem.

Som jeg frykta stakk hun da bort til tennisballsøket og jeg hadde litt problemer med å få tak i henne. Det hjelper jo ikke akkurat å ha problemer med ryggen, som jeg har nå om dagen.

Vel, etter at instruktørens hund hadde vært over vannet “for å vise”, klarte Petra oppgaven fint, men slapp dummyen og rista seg før hun tok den opp igjen og avleverte. Etterpå fikk hun hente ball på søket - noe som var utfordrende siden det da bare var én igjen.

Vi bytta område og jobba én og én hund på sendinger over vann.

Det ble kasta over sundet, A, og hunden fikk apportere. Så ble det kasta en markering på øya, B, som hunden henta. Da hunden var på vei hjem ble det kasta dummy til A. Denne skulle hunden hente etter avlevering. Da hunden var på vei hjem ble det kasta til B, som hunden så skulle hente etter avlevering. Helt til slutt ble hunden sendt “skjult” til A.

Petra klarte seg stort sett fint. Hun satt som en støtte og så, men etter hvert som hun ble våt var hun litt treg med å få rumpa helt i bakken. Så jeg måtte si “sitt” noen ganger og vente henne ut. På den siste utsendingen hadde jeg et par-tre forsøk før jeg fikk henne til å gå rett. Jeg gjorde litt feil ved å peke mot en åpning i vegetasjonen i stedet for å peke rett på området. Men, til slutt var hun flink til å svømme i riktig retning.

Hun hadde vel noe surr med opptak og slapp på andre siden av sundet, men ellers bra grep. Fine avleveringer og helt ro da jeg tok på henne kobbel.

Etter at alle hundene hadde vært gjennom dette, avslutta vi med en nærsøk- og stoppøvelse.

Det var gjemt seks tennisballer i et lite område i lyngen. Hunden skulle settes i midten, vi gikk på avstand og blåste nærsøk. Petra var kjempeflink til å vente, superflink til å søke, men surra med opptak og herja med tennisballen - slo til dem med labbene og småbet i dem. For hver ball skulle hunden settes tilbake og søke igjen.

Joda, surr med disse tennisballene, men det kom seg litt etterhvert, - jeg bytta på å belønne med ball og godis.

Etter denne runden skulle vi få en stopp og søk øvelse. Det ble kasta en dummy i noe buskas. Vi snudde ryggen til og dummyen ble fjerna. Så sendte vi hunden, lot den søke en stund før vi stoppa den. Instruktøren snek ut en tennisball. Vi ba hunden søke. Dette repeterte vi noen ganger.

Petra var flink på søk, opptak og ikke minst avlevering av tennisball. Men, stoppen kunne vært bedre - hun måtte få beskjed et par-tre ganger. Dessuten stakk hun etter avlevering - bort til det tidligere søksområdet. Da funka altså ikke “kobbel-på”-rutinen. Men, det skal sies at det med kobbel fungerte veldig bra ellers på dagen.