01-03.07 Kenneltreff Thorsvi

Det årvisse kenneltreffet til Thorsvi starta for mitt vedkommende med transportetappen fra Norge til Herrfallet. Petra var som vanlig med som selskapsdame, det var jo Carmen som skulle gå kurs,

Som vanlig var det full kontroll på Anitas planlegging og jeg visste både hvem jeg skulle dele hytte med og hvem jeg skulle gå kurs sammen med.

Etter middagen samla vi oss sammen med våre respektive instruktører. Vi åtte i min gruppe skulle ha Jens og Sofia som instruktører. Carmen og Millie – begge 7 år, var de eldste hundene i gruppa.

Før treningen på lørdag ble det en liten tur med Petra langs stranda. Hun skulle jo bare ligge på rommet hele dagen.

Lørdagens vær gjorde at det bare ble mobil-bilder denne dagen. 

Lørdagen starta med litt prat om dette med å trene dirigering, Instruktørene fortalte at de ikke lenger brukte så mye kjente områder, men heller skjulte. Understreka at vi driver med trening og ikke med mosjonering av hunden. Hvis den husker alt, går den jo ikke dit vi peker, men dit den husker.

En KAN bruke kjente områder, f eks i sterke vind, sånn at hunden lærer seg å håndtere vind. Det ene behøver ikke utelukke det andre – en kan altså trene med både kjente og ukjente områder.

Med en valp kan en i begynnelsen ha veldig korte ukjente dirigeringer, som ikke er synlig fra fot, men som raskt blir synlig når valpen beveger seg mot riktig område. Om de stopper på en vitring på vei ut – la de undersøke, ikke si stopp og ut.

En kan trene ut uten bruk av hender for å lære hunden den verbale kommandoen – som jo betyr løp bort fra meg.

En kan se for seg en «korridor» hunden skal løpe i, og gripe inn hvis den går ut av korridoren. Instruktørene viste stor toleranse for at hunden fikk søke på sidene. De ville at hunden virkelig skulle springe tydelig ut av korridoren før vi korrigerte.

Vi begynte med en stopp og nærsøksoppgave hvor Carmen var kjempeflink.

Det kan være lurt å trene på at hunden skal adlyde våre kommandoer også når den ikke ser oss, har ryggen til osv.

Vi trente litt på dobbeltmarkeringer – at både hunden og føreren tok seg tid til å fokusere på kast 1 før vi snudde oss til der kast 2 skulle komme. Lurt å la de hente den sist kasta ganske ofte. Jeg observerte at Carmen var rask til å flytte blikket vekk fra det første kastet og følge med på om kasteren kasta flere; - hun fant jo kjapt ut at han hver gang kasta to stk.

Carmen viste som vanlig at hun er en god markør.

Etter lunsj var tema videreutvikling av ut-øvelse. Dette ved hjelp av åpent terreng og to dummyer. Kast som hunden ser til siden og bak hunden. Hele tiden ha hunden i midten og flytte seg rundt i et område. Sende annenhver gang ut og til siden. Hele tiden vri bildet, slik at hunden sendes til det stedet det er lengst siden kastet har gått. Når hunden er på vei hjem etter ut, går vi den i møte. Etter sidedirigering står vi stille.

Vi flytta oss fra det åpne området og til tett terreng/hogstfelt. Det ble lagt ut områder hundene fikk se. Så gikk vi på linje ut på midten av hogstfeltet. Der ble det kasta markeringer til områder. Så veksla vi på å sende hund i den ene og den andre retningen. Det ble altså klokketrening i terrenget, dette. Carmen klarte seg bra på styringen, men hadde litt egen agenda der ute (spiste bæsj, kanskje?).

Carmen fikk en dobbeltmarkering som hun surra veldig på. Hun var jo i rette område, men fant ikke dummy. Eller rettere sagt jeg vet ikke om hun lette egentlig. Da jeg kom ut til henne stod hun like ved dummyen….

Jens mente en kunne løse dette enten ved å drive igjennom at hun SKAL apportere det hun ser der ute. Eller kalle hjem, la en annen hente og appellere til konkurranseinstinktet.

På slutten av dagen holdt vi på i det veldig tette terrenget inntil hogstfeltet – med dirigering og markering.

Som vanlig veldig greit å bo på Herrfallet. Enkelt å komme til ferdig frokost, lunsj og middag hver dag. Jeg måtte selvsagt aktivisere og lufte Petra litt, men så fikk begge to være i hytta mens det var middag for de tobente.

 Søndagen starta vi på åpent jorde med walk up. Vi delte gjengen i to, sånn at det var én instruktør som gikk med hver av gruppene. Det ble skutt ut/kasta to markeringer i rask rekkefølge. Den første ble jo da en direkte markering, den andre en minnesmarkering. Vanskeligheten var at hundene måtte over grøfta og ut på det andre jordet, altså en skrå linje.

Det ble litt snakk om innlæring av nærsøk på valper. Jens tipsa om at han ville se an individet før han avgjorde HVOR kjapt han begynte med å trene nærsøk. Med en intens. Jagende hund begynner han senere enn med en litt «sløvere» hund.

De vitrer ikke inn området. Setter valpen i området, går fra og blåser søk, uten bruk av hender, Rose hunden for å søke bra, altså søksatferden, også om de ikke finner noe. Også når den har ryggen til oss.

En kan øke avstanden mellom hund og fører, og også legge inn forstyrrelser.

Carmen markerte bra og måtte hente en minnesmarkering til en av de andre ekvipasjene. Da det omsider ble Carmens tur til å gå på en direkte markering, fant hun en jordrotte! Sukk!

På det andre jordet måtte også Carmen hente en annens markering - noe hun nok en gang klarte fint,

Apropos temp når vi trener walk up, så har vi faktisk en tendens til å gå for sakte. Det går faktisk raskere på en ordentlig jakt.

En nærsøksøvelse: Vise hunden en tennisball og legge den ned ved en stolpe, bak eller til siden for hunden. Gå på avstand og sette ned en ny stolpe der en står. Gi hunden søkskommando. Neste gang sette ned hunden ved den nye stolpen og legge ball der. Gå og hente den andre stolpen. Da blir det nye områder hele tiden, mye gåing for å hente pinnene. Etter hvert kan en introdusere forstyrrende kast.

Treningen så langt – uten å bruke hender og uten å dirigere hunden til området, altså bare sette den igjen.

Så en øvelse som varierer mellom sidedirigering og nærsøk. En bør ha en egna kant, f ek et dike. Hunden får være med og gå ut langs diket, ca 40-50 meter i hver retning. Det sette en lett synlig dummy der ute – altså en på hver side, 40-50 meter fra utgangsstedet.

Så settes hunden igjen i midten etter at en har lagt en ball ved siden av. Begynne med stopp, så nærsøk mot en av sidene.

En kan så kaste en dummy rett fram og utnytte anledningen når hunden er opptatt av å hente markeringen til å få lagt ut en ball til til nærsøk. Her kan en også trille en ball avgårde, for å etterligne en skadeskutt. En kan gå hunden i møte for å spare litt tid.

En klarer denne øvelsen alene, men det er veldig fint å ha medhjelper som bestemmer rekkefølge, sånn at en ikke stivner i et fastlagt mønster. Hva nærsøk angår kan en legge ballen lenger og lenger til siden, men være flink til «plutselig» å la de ligge helt nært, så hunden ikke blir slurvete og bare løper avgårde.

En kan altså til slutt variere med at hunden skal sendes på sidedirigering på dummyene. Da har det gått så lang tid at disse er glemt og en kan se at hunden søker seg utover. Hvis dette skjer kan en sette ned hunden med nesa i riktig retning og peke på dummyen. Så snu hunden og sende på nytt. Ta helt til slutt et par nærsøk i hver retning.

Litt snakk om dette med å søke seg hjemover – fint å ha en egen kommando for dette. Ikke ødelegge innkallingen. Innkalling er alltid innkalling.

Etter lunsj hadde vi en helt uformell og treningsmessig working test etter å ha blitt delt i to helt tilfeldige lag. Carmen fikk 75/80 poeng på denne testen – med helt realistisk føring, altså at vi ikke måtte gjøre noe om igjen eller lignende.

Vi var altså fire og fire hunder. Oppgave 1 var en lang markering, oppgave 2 en kort markering. Oppgave 3 var en dirigering til et tidligere område og oppgave 4 var dirigering og nærsøk til tennisballer i/ved grøfta. Carmen fikk altså hhv 17, 17, 20 og 18.

Fullt fokus og lydig, altså. Veldig bra avslutning på helgen.

Dvs avslutningen hadde vi som vanlig nede på fotballbanen, med Thorsvi-banneret, gruppefotografering. Og ikke minst overbringelse av takk til våre fantastiske oppdrettere Anita og Jörgen som lager dette arrangementet år etter år. TUSEN TAKK skal dere ha!