18.12 Julelunsj på jobben

Den tradisjonelle julelunsjen på jobben var som vanlig preget av masse og god mat.

26.12 Turer på jordet

Det har ikke blitt mye trening nå i jula. Vi har liksom fri, hele flokken. Men, turer i dagslys blir det jo. Og det er skikkelig godt å kunne være ute når det er lyst.

25.12 Hunder og julemiddag

Greit med litt aktivisering før julemiddagen,så det ble tur på gamle trakter i dag - til Krysstjern.

Det blir jo litt spesielle dager for hundene i jula, men at de er populære er det ingen tvil om. Tantebarna mine har en tendens til å havne i “hundebingen” når vi har familiemiddag.

23.12 Nå er det snart jul

Den er forunderlig denne jula, noen gleder seg og andre gruer seg. Noen er mer sammen med folk nå enn de fleste andre uker. Andre er mer ensomme enn noen gang ellers i året. Med mindre en ønsker det selv, bør alle slippe å være alene julaften-andredag. Kanskje er det noen i vår nærhet vi kan passe på og invitere med. Det er nemlig vanskelig å invitere seg selv inn i den ellers så voldsomt kjernefamiliære jula.

Til å skulle være en høytid med så mye vekt på å «være snill» synes jeg kanskje juledagene bærer preg av en veldig introvert og lite inkluderende tid. En hver familie virker til å ha evig nok med seg selv. Juledagene er liksom ikke helt tilpassa de single og barnløse. Og paradoksalt nok kan det se ut til at sannsynligheten for en slik invitasjon er mindre jo mer alene en er. Dårligst odds om en er singel og barnløs, med andre ord. Ja til nye tradisjoner, hvor familiegrenser kan brytes!

Etter litt undersøkelser i egne kretser kunne jeg slå meg til ro med at ingen jeg kjente stod i fare for å tilbringe juledager alene uten selv å ønske det – dermed har jeg landa på å tilbringe juledagene med familien.

Tradisjonen tro pyntes heimen til jul – alle nisser og engler skal fram fra eskene sine og spres utover. Vanlig pynt må emigrere inn i skap. Og ikke minst plast-juletreet hentes fram fra esken sin i boden og fortrenger den ene stress-lessen i stua.

22.12 Aktivisere hunder i mørket

Det er stusslig med aktivisering av de firbente for tiden. Har veksla mellom å sykle den vanlige runden vår på grusveien langs jernbanen, gå tur a la frislipp på jordet, eller mer pyntelig tur på den ene lysløypa med lys i nærområdet.

Hundene ser likevel ut til å takle det bra med litt redusert aktivitetsnivå. Til og med intense Petra slapper godt av ved peisen når vi kommer oss inn for kvelden.

20.12 Førjulstid

Mange av mine kolleger forteller om tett program nå i førjulstida – ungene er med på to-tre fritidsaktiviteter hver og alle skal ha avslutning før jul – som om det liksom ikke er nok å gjøre på denne årstida….

 Jeg holder jo selvsagt ikke på med den type avslutninger, men det slår meg at jeg jo faktisk ER på juleavslutninger, det bare er relatert til hund. Det også! Helgen som var ble altså Gyllende Anden arrangert. Denne uka har det vært avslutning på innetreningen vi har på torsdager. Pepperkaker og julebrus etter å ha trent litt fellesøvelser med bli, fot og innkalling. 

Og på søndag var det julegavefeltsøk i Retrieverklubben. Jeg hadde med meg en gave for hver av hundene mine, og fikk dermed sende de på et søk hver seg i «feltet». Medhjelperen der ute i skogen kunne etterpå rapportere at Petra ikke hadde skjønt noe av disse innpakkede gavene ute i skogen. Hun hadde intenst lett videre etter å ha gått over to gaver. Og da medhjelperen prøvde seg med et «apport» i det Petra stod like ved en gave, hadde hun entusiastisk plukket opp en pinne som lå i nærheten. Det var først da medhjelperen kasta gaven bortover bakken at Petra skjønte opplegget. 

Carmen, derimot hadde ikke noen problemer med å lokalisere og bringe hjem den siste pakka som lå ute i skogen. Veldig fornøyd med innholdet! 

For øvrig har denne siste helgen før jul vært meget sosial og kulturell. Lørdag var det Julelatter på Latter i Oslo og en tur på en fjong japansk restaurant på Tjuvholmen. Deretter overnatting i Oslo. Søndag ble det konsert i Lambertseter kirke med Ole Edvard Antonsen og så på restaurant på Ås, faktisk – og spiste sushi. Ganske artig at det lille stedet jeg bor har restaurant som serverer sushi…. 

13.12 Gyllende Anden– en mocktrial for Thorsvi-hunder

Det er kjempehyggelig med denne tradisjonen i mørkeste desember. Hyggelig å møte både oppdrettere og de andre som har hund fra kennelen. Siden jeg hadde overnatta på Lilla Träskaten fra kvelden før, var jeg tidlig på plass før konkurransen starta opp. Var litt spent på om Carmen kom til å være i type B-prøve-modus med gress-spising eller andejakt-modus med pip, og UTEN gress-spising.

Vel, definitivt B-prøve-modus. Kjedelig å sitte på linja og vente, og Carmen underholdt seg selv med å spise sauebæsj på jordet. Og det var nettopp denne atferden som gjorde at vi ikke gikk videre til finalen, for selve apporteringene gjorde hun greit nok. Hm. Synes altså at jeg ser et slags mønster i denne uroen rundt fot. Den kommer fram når det er kjedelig OG konkurranse.

Etter konkurransen kunne vi kose oss med varme pølser og julebrus før ferden gikk til Enköping og en ekstra overnatting hos Carmens oppdretter. Som vanlig veldig hyggelig og dessuten artig å se mine egne hunder sammen med flokken av labradorer Dachser og katter.

Jammen ble det en tur innom Systembolaget på veien hjem også – måtte jo få med meg alle tre fargene av Labradorvinen.