Den er forunderlig denne jula, noen gleder seg og andre gruer seg. Noen er mer sammen med folk nå enn de fleste andre uker. Andre er mer ensomme enn noen gang ellers i året. Med mindre en ønsker det selv, bør alle slippe å være alene julaften-andredag. Kanskje er det noen i vår nærhet vi kan passe på og invitere med. Det er nemlig vanskelig å invitere seg selv inn i den ellers så voldsomt kjernefamiliære jula.
Til å skulle være en høytid med så mye vekt på å «være snill» synes jeg kanskje juledagene bærer preg av en veldig introvert og lite inkluderende tid. En hver familie virker til å ha evig nok med seg selv. Juledagene er liksom ikke helt tilpassa de single og barnløse. Og paradoksalt nok kan det se ut til at sannsynligheten for en slik invitasjon er mindre jo mer alene en er. Dårligst odds om en er singel og barnløs, med andre ord. Ja til nye tradisjoner, hvor familiegrenser kan brytes!
Etter litt undersøkelser i egne kretser kunne jeg slå meg til ro med at ingen jeg kjente stod i fare for å tilbringe juledager alene uten selv å ønske det – dermed har jeg landa på å tilbringe juledagene med familien.
Tradisjonen tro pyntes heimen til jul – alle nisser og engler skal fram fra eskene sine og spres utover. Vanlig pynt må emigrere inn i skap. Og ikke minst plast-juletreet hentes fram fra esken sin i boden og fortrenger den ene stress-lessen i stua.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar