Som så mange andre hundeeiere erfarer også jeg at det er lettere å få hunden til å gå pent fri ved fot enn i bånd. Og ikke minst er det lettere IKKE å overføre stress til hunden, siden kobbelet ofte fungerer som en overføringskabel for alt fra bange anelser til frustrasjon.
Vel, de siste dagene har jeg ”tatt sjansen” på å gå tur med Carmen hovedsakelig løs. Det er litt risikosport, og jeg har henne i bånd der vi må gå langs den mest trafikkerte veien. MEN, inni boligområdene har jeg tatt sjansen på å la henne gå med et kort kobbel som jeg kan ta tak i ved behov, men altså stort sett løs.
Det gjelder selvsagt å ha et våkent øye både på evt katter som måtte dukke fram bak en hekk, hunder på tur, biler, ”skumle” folk på vei ut av en bil osv osv.
Men, stort sett har det gått veldig bra.
Så har vi kombinert det med litt markeringstrening på et jorde som får litt lys fra gangstien. Siden dummyene forsvinner i snøen er det ikke halt plankekjøring selv om jeg ikke klarer å kaste så langt.
På et annet jorde, hvor det også er litt lys fra en gangsti trener vi gjerne noen fremmadsendinger.
Det er jo greit ikke å gå helt i dvale selv om det er vinter!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar