18.12 Felles skogtur - med godt lys

Utpå kvelden tok vi en felles skogstur - tre venninner som har retriever her på Ås. Setteren fikk også være med, så det var fire hunder i flokken. (Bildet er fra en tidligere anledning - og altså uten setteren.)

Det ble 1,5 time i skogen uten å møte noen andre, verken folk eller dyr. Og hundene, - ja de fikk rase rundt som de ville, variert med ett og annet innkallingssignal.

Carmen kunne gjerne vært litt mer forsiktig med ”venninnene” sine i sånne settinger - det syntes i hvert fall setteren, da Carmen var klønete nok til å løpe henne ned. Det gikk forhåpentligvis bra!

Med unntak av det nevnte, er jeg superfornøyd med Carmen i sånne settinger. Hun er veldig opptatt av hvor jeg er. Det går aldri lang tid mellom hver gang hun ”sjekker inn”. Og uansett om jeg eller noen av de andre blåste innkalling, kom hun som en rakett, gjerne først av alle fire.

Jeg synes det er fint at Carmen i svært liten grad gir seg til å ”jage” på egenhånd. OM Carmen bare rett og slett er veldig annerledes enn Betty eller om det er måten jeg har oppdratt henne på som har vært utslagsgivende, får jeg vel aldri svar på. Men, poenget er i alle fall at Betty fikk en oppdragelse som valp som var sånn at hun fikk lov å rase rundt i skogen. Og Betty fant på jaktlige aktiviteter helt på egen hånd…
Med Carmen har jeg vært veldig streng på dette med å rase rundt i skogen. Det har hun nærmest ikke fått lov til. Spesielt da hun var valp og unghund var jeg supernøye med selv å stå stille de gangene jeg slapp hunden løs. Dette slik at hun aldri fikk erfare at hun fikk jage når hun og jeg var på vandring.

Jeg har i hvert fall en idé om at jeg har lært henne opp til ikke å holde på med sånn jaktatferd på egen hånd. Og akkurat det er veldig bra i en sånn setting når en flokk hunder slippes løs i skogen, for da ser jeg at hun i liten grad er i sin egen ”jaktverden”.

Ellers kom min fantastiske hodelykt virkelig til nytte. De andres hodelykter virkelig bleknes når jeg skrudde på min. Dermed fikk jeg rollen med å gå først og lyse opp stien.

Carmen var lykkelig sliten etter turen, også ble det jo litt trim på oss tobente også!