Denne valpen her, altså.
Når jeg tenker på henne, får jeg en sånn varm følelse rundt hjertet. Så en
klump i halsen. Hun er så fin, at jeg blir helt rørt. Og Joy er selvsagt min
trygge støtte. Jeg er rett og slett veldig gland i de to hundene mine.
Rakel har hatt sin andre frivillige svømmetur i dag (den
første var i går). Nei, jeg har selvsagt ikke kasta henne uti tidligere. Med
frivillig mener jeg at hun i motsetning til å plumpe uten å forstå at det var vann,
bevisst la på svøm utover.
I dag har flokken vært på tur ved sjøen, nærmere bestemt
Saltnes og Oven i Råde kommune – i nydelig sommervær. Joda, det var stolpejakt
begge steder, så Joy og jeg fikk oss en mils tur. Starten på stolpejakten var litt
spesiell. Siden det var lørdag morgen og så vidt over 08 på morgenen gikk jeg
stille og forsiktig rundt i boligområdet. Jeg skvatt til av en høy lyd inni en
hage, og der var det jammen meg et rådyr på noen få meters hold.
Rakel fikk formiddagslur i bilen før et veldig spennende
opphold på stranda. Hun storkoste seg med å grave i sanda, bære på tang, og,
ja, svømme. Også så fint som hun svømmer! Ikke noe plasking eller panikk.
Ja, jeg vet mange synes at det med svømming ikke er noe å
bekymre seg over. Men, det sier bare folk som aldri har hatt en hund som ikke
vil i vann. Carmen svømte ikke før hun var 13 måneder, og lystbada ikke før hun
var 6 år gammel. Sånt setter spor. Så, jeg er veldig glad for hver eneste valp
jeg har som liker vann og vil svømme tidlig.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar