I dag er frøken hopp og sprett
8 måneder, og det er bare en måned igjen av valpetida, så blir hun altså
unghund. Så, i dag har jeg reflektert litt over “hvor vi er”. Sånn sett passa
det veldig bra med treningen vi var på i går, for det ga meg litt ettertanke på
dette med fot-trening.
Nå er Clara gammel nok
til at vi kan begynne med litt mer “seriøs” trening. Dette innebærer først og
fremst at jeg kommer til å begynne med strukturert fot-trening hvor jeg legger
inn en daglig tidsbruk på det å trene fot helt separat. Da skal jeg holde på
med “traskefot”, hvor vi går i forskjellig terreng. Forhåpentligvis kan dette
til en viss grad også bli en slags miljøtrening hvor hun skal gå pent ved siden
av meg og forholde seg til meg uansett hva som dukker opp.
Jeg ser for meg at jeg
deler tiden jeg har bestemt som “daglig dose” fot-trening i flere deler, for
eksempel sånn at jeg kanskje går noen minutter med henne i en lunsjpause, går
litt med henne rett etter at flokken har gått tur, har henne med på en egen treningsøkt
osv.
Siden hun fortsatt ikke
er helt 100% på avlevering, må vi fortsette med å trene dette separat. Og kan
dessverre ikke komme helt i gang med apporteringstrening “i skogen”. Der blir
det matskålene vi må basere oss på enn så lenge.
Så blir det interessant
om jeg kan se noen sammenheng mellom fot-trening og avlevering. Jeg tror nemlig
en lugn sinnsstemning og team-følelsen hunden kan få av å gå pent fot med eier
kan “smitte over” på annet vi gjør sammen også.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar