Peder og jeg fikk bli med på valpekurs i helgen. Jeg var veldig spent på forhånd, siden vi har hatt noen litt heftige opplevelser med andre hunder de siste ukene. Må si at det gikk over all forventning,
Vi hadde altså to dager ute i dagslys, med greit vær lørdag og en del regn i starten på søndag. Hyggelige deltagere og instruktør og hjelp til problemløsning.
Det var hyggelig å observerte at han var så godt som helt tyst i bilen. Jeg hjalp ham litt ved å pakke inn buret hans, slik at han ikke kunne se ut. Vi hadde kun én hund ute av gangen.
Også jobba vi med forventninger ift å slippe ut av bilburet. Jeg har selvsagt holdt masse på med å bruke tid på at han skal få komme ut av buret ved å vente ham ut. MEN, han har jo likevel hatt masse lyd når jeg har stoppa bilen og stressa veldig med å få komme ut.
Det vi gjorde i dag funka faktisk veldig mye bedre. Jeg strødde rett og slett godbiter ned i buret og åpna opp, og satte på ham halsbånd. Lokka burdøra, strødde mer godbiter. Tok ham ut av bilen akkurat når han var som mest opptatt av å spise godbiter i bilen. Strødde godbiter på bakken, tok ham inn i bilen, ut igjen. I det hele tatt visste han ikke helt hva som kom til å skje og han roa seg rett og slett veldig mye mer ned.
Vi trente fot ved å korrigere at han gikk for langt fram ved å ta tak i båndet og få ham til stoppe opp litt bak meg, og forlange at han ble stående stille med bena før jeg gikk videre. Testa ut å trene sånn i etterkant av kurset både i går og i dag og det funker faktisk veldig bra, nok en gang - mer ro.
Så var det apporteringen. Jeg har jo slitt med at han har dårlig grep i “skarpe situasjoner”. Han har supert grep når det er useriøst - altså bære dummyer inne, eller ute på terrassen. Da bærer han SÅ fint, også med 1 kg dummy og pelsdummy. Han er lugn og fin og holder et helt stødig og fint grep. Og avleverer vakkert og fint.
MEN, det skjer noe når vi kommer ut i settingen. Da ser det ut som stresset øker ifm at aktivitetsnivået øker. Og han blir urolig i grepet. Jeg tror altså IKKE det har noe med at jeg blir så annerledes, men at han har en annen sinnsstemning når jaktlysten øker.
Så, hva skal jeg gjøre med det..... Planen er nå å ta i bruk håndtarget-trening, og avansere litt. Legge på en kommando for “touch” og et belønningsord når han dytter snuta i hånda. På sikt er tanken at han skal kunne holde snuta inntil hånda litt lenger. Og så overføre kompetansen på å oppsøke hånda og holde snuta rolig til å dytte an dummy mot hånda mi og holde grepet rolig. Og at han skal forstå hva slags oppgave han har når han skal avlevere n dummy og gjennom det senke stresset.
Parallelt skal vi jobbe med omvendt lokking. Og prøve å få til et bedre verktøy for å kunne belønne en “hold fast”.
Og dessuten skal vi trene på “hold fast” inne og på terrassen hvor han altså ikke stresser med grepet.
Så blir det apporteringsstopp ute i terrenget mens vi trener på dette, også med tennisballer. Han tygger og ruller jo med dem også.
Ja, ja jeg får prøve så godt jeg kan. Selv om jeg kan bli litt “svimmel” over alt jeg skal holde orden på.
Litt nærsøk og stopp ned godbiter ble det også.
En fin kurshelg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar