29.10 Carmen på hundemassasje

 

Carmen er ingen ungdom lenger og har blitt merkbart svakere i bakparten det siste halvåret. Dermed tok vi turen til hundemassør/hundefysioterapeut for en gjennomgang og tips om trening.

Konklusjonen er at Carmen er uvanlig myk og fin i kroppen til å være 11,5 år gammel. Men, hun har muskelatrofi i bakbena, forventet for en eldre hund. De jukser litt når de beveger seg og legger uforholdsmessig mye vekt på framparten, og dermed blir det en negativ spiral.

Ellers har Carmen også overanstrengte “sidetær” - altså de to tærne på høyre frambein som IKKE røk sene sine da Tora løp henne ned i fjor høst. De stakkars sidetærne kompenserer for de to i midten som ikke funker. Hun fikk laserbehandling på tærne og massasje over det hele.

Nå blir det et treningsopplegg for Carmen for at hun skal bli sterkere i bakbena, fram til ny time i desember. Opplegget består i å bytte på at hun skal gå med kløv, med sakte økende vekt opp til 10% av vekten hennes (altså 2,5 kg) og at hun skal få dra kjetting. En halvtimes trening pr dag i tillegg til at hun skal fortsette med å løpe løs. I treningen blir hun altså nødt til å bruke bakbena mer enn hun gjør når hun bare får løpe fritt. Også har jeg fått i hjemmelekse å massere henne.

Carmen trenger en trekksele (nei, hun har ikke det fra før, jeg driver jo ikke med sånne planker under bena), så vi må en tur i en bra dyrebutikk. Dessuten kjetting.... det kjøpte jeg på Maxbo i dag. Gubben så ganske rart på meg da jeg sa at jeg ville ha fire kg kjetting. Vel, det viste seg at det ble to kg, da jeg fikk veid bitene hjemme.

Dagens tur på jordet ble litt sånn multitasking. Peder fikk trene fot, mens Carmen fikk trene seg selv ved å gå med kløv.

 

 

26-28.10 Ro-trening, hundemøter og miljøtrening

 

Selv om jeg prøvde å få organisert noen hundemøter med hannhunder da Peder var yngre fikk jeg det dessverre ikke til. Og nå virker det som det er litt for sent eller feil tidspunkt ift hans utvikling. Han blir altfor oppskjørta over andre hunder til å kunne få frihet i hilse-situasjoner.

I stedet tenker jeg at vi får ha fokus på å få til treningssituasjoner med andre hunder i nærheten uten at de skal komme bort til ham. Forhåpentligvis kan vi få avdramatisert dette med andre hunder.

Som tenkt så gjort, så både mandag og tirsdag har Peder og jeg møtt treningskompiser i nærområdet og Peder har fått en økt med jaktlydighet. Og onsdag var vi på miljøtrening i hundeklubben.

 

24-25.10 Valpekurs

Peder og jeg fikk bli med på valpekurs i helgen. Jeg var veldig spent på forhånd, siden vi har hatt noen litt heftige opplevelser med andre hunder de siste ukene. Må si at det gikk over all forventning,

Vi hadde altså to dager ute i dagslys, med greit vær lørdag og en del regn i starten på søndag. Hyggelige deltagere og instruktør og hjelp til problemløsning.

Det var hyggelig å observerte at han var så godt som helt tyst i bilen. Jeg hjalp ham litt ved å pakke inn buret hans, slik at han ikke kunne se ut. Vi hadde kun én hund ute av gangen.

Også jobba vi med forventninger ift å slippe ut av bilburet. Jeg har selvsagt holdt masse på med å bruke tid på at han skal få komme ut av buret ved å vente ham ut. MEN, han har jo likevel hatt masse lyd når jeg har stoppa bilen og stressa veldig med å få komme ut.

Det vi gjorde i dag funka faktisk veldig mye bedre. Jeg strødde rett og slett godbiter ned i buret og åpna opp, og satte på ham halsbånd. Lokka burdøra, strødde mer godbiter. Tok ham ut av bilen akkurat når han var som mest opptatt av å spise godbiter i bilen. Strødde godbiter på bakken, tok ham inn i bilen, ut igjen. I det hele tatt visste han ikke helt hva som kom til å skje og han roa seg rett og slett veldig mye mer ned.

Vi trente fot ved å korrigere at han gikk for langt fram ved å ta tak i båndet og få ham til stoppe opp litt bak meg, og forlange at han ble stående stille med bena før jeg gikk videre. Testa ut å trene sånn i etterkant av kurset både i går og i dag og det funker faktisk veldig bra, nok en gang - mer ro.

Så var det apporteringen. Jeg har jo slitt med at han har dårlig grep i “skarpe situasjoner”. Han har supert grep når det er useriøst - altså bære dummyer inne, eller ute på terrassen. Da bærer han SÅ fint, også med 1 kg dummy og pelsdummy. Han er lugn og fin og holder et helt stødig og fint grep. Og avleverer vakkert og fint.

MEN, det skjer noe når vi kommer ut i settingen. Da ser det ut som stresset øker ifm at aktivitetsnivået øker. Og han blir urolig i grepet. Jeg tror altså IKKE det har noe med at jeg blir så annerledes, men at han har en annen sinnsstemning når jaktlysten øker.

Så, hva skal jeg gjøre med det..... Planen er nå å ta i bruk håndtarget-trening, og avansere litt. Legge på en kommando for “touch” og et belønningsord når han dytter snuta i hånda. På sikt er tanken at han skal kunne holde snuta inntil hånda litt lenger. Og så overføre kompetansen på å oppsøke hånda og holde snuta rolig til å dytte an dummy mot hånda mi og holde grepet rolig. Og at han skal forstå hva slags oppgave han har når han skal avlevere n dummy og gjennom det senke stresset.

Parallelt skal vi jobbe med omvendt lokking. Og prøve å få til et bedre verktøy for å kunne belønne en “hold fast”.

Og dessuten skal vi trene på “hold fast” inne og på terrassen hvor han altså ikke stresser med grepet.

Så blir det apporteringsstopp ute i terrenget mens vi trener på dette, også med tennisballer. Han tygger og ruller jo med dem også.

Ja, ja jeg får prøve så godt jeg kan. Selv om jeg kan bli litt “svimmel” over alt jeg skal holde orden på.

Litt nærsøk og stopp ned godbiter ble det også.

En fin kurshelg!

 

23.10 Fotografert til Ås avis

 

I dag møtte venninna mi og jeg og våre fem labradorer en fotograf fra Ås avis - de skal altså lage en reportasje om forgiftningssaken.

 

22.10 En liten smak av fellestrening

 

Carmen får være illustrasjonsfoto, selv om det viktige som skjedde i dag var at Peder fikk med seg en liten smak av fellestrening. Bare sammen med én annen hund (en litt yngre valp) - og i alle enkelhet. Ro ved fot mens eierne prata med hverandre, litt fot og sitt og bli.

Vi må prøve å få ned hans forventninger til at andre hunder betyr lek. Vel og merke har han ikke erfart at den type setting fører til lek. Men, han har jo knapt erfaring med settingen og trenger altså å få skrudd forventningen til “jaktlydighet”.

Synes han klarte seg fint i dag.

 

19.10 Lyngen har overtatt

Frosten i helgen gjorde kål på de fleste sommerblomstene. Så, nå har lyngen stort sett overtatt i hagen.

 

18.10 Fellestrening

 

17.10 Høst og bad

 

Vi er heldige som har fine NMBU like i nærheten og kan nyte høstprakten i parken.

En tur til vannet “vårt” passa Peder bra - han synes ikke lav temperatur er noen grunn til ikke å bade.

 

16.10 Mine to fine

 

Vi nyter fine høstdager.

 

15.10 Hermine og Carmen

 

Carmen fikk være den trygge voksne i dag - i møte med en 9 uker gammel Corgi-valp. Carmen var kjempeflink. Lille valpen, som først syntes hun var skummel tødde opp etter hvert. På slutten var valpen rolig og nysgjerrig og ville til og med leke med Carmen.

 

14.10 Peder på miljøtrening

 

Fin bursdag med yndlingshobbyen - hundetreff og hundetrening. Peder fikk endelig gjøre det jeg har planlagt lenge - hilse på en stor, voksen og trygg hannhund (en Flat på 40 kg). Tanken er påfyll av gode opplevelser med andre hannhunder. Møtet gikk riktig fint - Peder fikk bestemt beskjed om hvordan han skulle oppføre seg.

Vi avslutta med miljøtrening med mange andre hunder. Peder var først i fyr og flamme og overbevist om at han skulle leke med alle sammen. Etter en halvtime hadde det sunket inn at dette ikke handla om å få herje, men tvert imot ta i bruk all selvkontroll.

Denne onsdagen ble altså helt muggfri og mye bedre enn forrige onsdag (vi venter fortsatt på analysesvar fra Veterinærinstituttet).

 

13.10 På tur langs bekken

 

Etter en spissrotgang langs et sådd jorde fikk vi oss en tur langs bekken. Spennede terreng for hundene å utforske.

 

12.10 Mer solskinn

 

Vi nyter fortsatt fine høstdager. Og Peder får mye fot-trening på jordet.