DEN følelsen - å kjenne at Peder er helt riktig hund til meg, med nettopp de egenskapene jeg “bestilte” av oppdretteren, - OG at jeg må ha gjort noe riktig i treningen de første fire månedene.
En nesten magisk tur i skogen i dag. Vi har jo stort sett gjort ting veldig enkeltvis og hver for seg. Så viser det seg altså at når vi setter det sammen gjennomfører valpen oppgavene med største letthet. Oppleves nesten som trolldom, - sånn - hvordan kan du alt dette? Fordi han har med seg så mye riktig i genene sine og jeg har klart å la være å ødelegge det :-D
Sitter lugnt og rolig mens jeg er ute i terrenget og legger ut, går rett frem dit jeg peker, markerer godt hvor noe har falt, søker intensivt med lav fart, følger opp vitring og kommer hjem og avleverer. Fullstendig kul etter avlevering og går fint fot videre på turen. Så, fra fullt fokus til totalt avslappet hopp og lek på få sekunder.
Jeg tilgir at han står opp så tidlig og andre valpehyss han har for seg. Han her, altså - han blir en fin hund.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar