Etter inspirasjon fra kenneltreffet med Tora har jeg iherdig drevet med små fottreningsøvelser i hagen. Også har jeg tenkt at om sånn ca 100
år går det vel an å overføre dette til faktisk å gå fot i skogen.
Men, i dag fikk jeg meg en overaskelse. Jeg hadde vært på skogtur med hundene, - Carmen gikk i kobbel på min høyre side og Tora løp løs. Så
ropte jeg på Tora og hadde vel igrunn bare tenkt at hun skulle holde seg i nærheten. Hun kom løpende og gav seg til å gå fot så vakkert som aldri før. Lugnt og pent og helt inntil mitt venstre kne.
Jeg gav henne fri og ropte igjen. Akkurat det samme gjenstok seg. Og enda en gan. Du verden! Det HAR altså overføringverdi - hun er ikke bare
«flink i hagen». Men, selvsagt skjønner jeg jo at ikke koden er fullstendig knekt. Samtidig var det ikke bare en tilfeldighet. Herlig!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar