31.12 Godt Nytt År!

Dagens bilde er 7 år gammelt - altså av Carmen som unghund

Et tilbakeblikk på året hører vel hjemme idag. Jeg kan vel ikke akkurat påstå at 2017 har vært noe godt år, det preges av triste ting på hundefronten på slutten av året.

Det begynte med erkjennelsen om at Carmen måtte pensjoneres som jaktprøve-hund, hun ville rett og slett ikke gå noe mer på jaktprøver, og det fortalte hun meg igrunn veldig tydelig. Når Carmen på årets siste B-prøve var totalt ute av hånd, og langt om lenge omsider kom hjem med kumøkk langs ryggen - og et eple (!!) hun avleverte pent i hånd, ble hennes gjentatte søknad om AFP bare så altfor god.

Jeg kan trygt si at jeg sørger over at Carmens B-prøve-karriere er over. Jeg synes jeg har jobba beinhardt. Jeg har brukt 5 år og 46 EK-prøver på å oppnå én av de nødvendige tre førstepremiene som kreves for championat-tittelen. Og det hele kjennes dypt urettferdig. Både hunden og jeg er bedre enn som så. Langt bedre! Med tanke på innsats og kompetanse står vi ikke tilbake for veldig mange av de ekvipasjene som får det til....

Det er ingeting galt med Carmens innsats. Hun er en helt fantastisk fin hund! Det eneste som er galt med henne er at hun kom inn i livet mitt på galt tidspunkt. Hadde jeg fått henne nå, hadde hun vært jaktchampion for lenge siden, det er jeg faktisk helt sikker på! Nå har nemlig den tobente opparbeida seg bedre kompetanse på å håndtere den vanskelige bagasjen som prega Carmens første par-tre år i livet. Jeg skjønner veldig godt at hun har opparbeida seg noen atfersmønstre for å takle nettopp det. Og jeg skulle virkelig ønske, for Carmens del, at hun hadde møtt meg litt senere i livet mitt. Da hadde jeg klart å gi henne mer trygghet i de første årene.

Noen får uker etter å ha pensjonert Carmen fulgte den forferdelige opplevelsen med Petras epilepsi som ble så altfor vanskelig å takle, så hun måtte få reise. Min fantastiske og utfordrende Petra ble knappe 5 år gammel. Når jeg nå skal minnes henne ved årets slutt triller tårene nok en gang. Jeg kan ikke lenger klappe den myke pelsen hennes, kjenne hun lene seg tungt og avslappa inntil meg sånn som bare hun kunne kose, ikke lenger se hennes artige oppsyn eller hennes glede over å bade uansett temperatur på vannet.

Som om ikke dette var nok, er ikke Carmen i form. Hun sliter med en eller annen slags skade i nakken og har vært sykemeldt i lange tider. Og vi har dessuten ingen klar diagnose på problemet, og dermed heller ingen prognose. Vet ikke hvordan dette skal gå.

Jeg innser at denne oppsummeringen er i ferd med å bli gørtrist for å si det på Østfoldsk.

Så, jeg skal gjøre et forsøk på å avslutte med noen lyspunkter for 2017. Jeg har holdt to valpekurs - apporteringsforberedende valpekurs. Det har vært fine kurs, om jeg skal få være så ubeskjeden å si det selv. Godt planlagte og gjennomførte. Det har vært mange fine hundeopplevelser med venner i miljøet. Og sånn helt utenom hundhobbyen - jeg har fått laget meg en fantastisk fin hage. Masse jobb å opparbeide, men noe jeg kan ha glede av så lenge jeg bor her.

Dermed gjenstår det bare å ønske alle blogglesere et Godt Nytt År! Og for egen del håper jeg 2018 blir langt bedre enn 2017!