Vi holder altså på med apporteringsforberedende valpekurs for tiden. I forkant av hver kurskveld får deltagerne en tekst på FB-gruppa vår sånn
at de skal være forberedt.
Før kveldens kurs fikk de dette:
Teoritema for kvelden er hundens funksjoner – og disses betydning i apporteringen. Så skal vi snakke om de forskjellige momentene apporteringen består av.
Vi skal bruke tid på å demonstrere det vi kaller «ritual», - i vår sammenheng mener vi en bestemt handling som blir gjentatt etter bestemte regler. Dette er noe vi bruker ifm apporteringen for å fortelle hunden vår at nå er det DIN tur til å apportere. Ved alltid å bruke et bestemt ritual kan vi dermed også få fortalt hunden at alle de gangene vi IKKE igangsetter vårt ritual er det IKKE vår hund sin tur. Da kan altså hunden bare roe ned, ikke stresse seg opp, for det er uansett en annen hunds tur.
Tanken er at ved å bruke et ritual skal det være enklere for hunden å være passiv og rolig alle de gangene det ikke er hundens tur. Etter hvert når vi kommer
opp i de høyere klassene på konkurranse er det jo sånn at det er flere hunder som prøves samtidig. Kanskje er det 4 hunder på linje, alle løse, men bare én hund av gangen som skal løse en oppgave. Da må de andre kunne
slappe av og avvente, og verken stresse, pipe eller bruke opp energien sin unødvendig.
Jeg synes det er fint å bruke bildet av en 100-meter-sprinter når jeg skal prøve å forklare hvor stressende det kan bli for hunden uten ritual. Dere har sikkert
sett sånne løp. Alle deltagerne er ved startstreken. Så sier starteren «ready» og løperne gjør seg startklare. Starteren sier «steady» og nå vet løperne at det er like før. Så går startskuddet.
Tenk dere hvis det hadde vært sånn at løperne verken fikk høre «ready» eller «steady». De måtte bare stå på startstreken og være klar – hvem vet hvor
lenge. Og plutselig kom startskuddet. DET hadde vært skikkelig stressende! Sånn tenker jeg at det blir for en hund som er ved eierens side og venter på å få apportere hvis føreren ikke har et fast ritual.
Vi skal derfor lære bort et «utsendingsritual» - altså noe dere gjør hver gang dere skal sende hunden på en apport. Vi tenker oss et tredelt ritual, akkurat
som jeg har beskrevet for 100-meter-løperen:
1) Vi begynner alltid ritualet med et bestemt ord (IKKE en bevegelse). Det er altså viktig å stå helt stille før dere sier ordet. Mange bruker «bli». Jeg har hørt noen som bruker «vent». Selv bruker jeg forskjellige ord til mine to hunder, «men» til Carmen og «ta» til Petra.
1) Vi begynner alltid ritualet med et bestemt ord (IKKE en bevegelse). Det er altså viktig å stå helt stille før dere sier ordet. Mange bruker «bli». Jeg har hørt noen som bruker «vent». Selv bruker jeg forskjellige ord til mine to hunder, «men» til Carmen og «ta» til Petra.
2) Så viser vi retningen med hånda. Men, det er viktig at hunden enda ikke skal løpe i vei. Og det er viktig at vi holder hånda rolig når vi har pekt ut retningen.
3) Så sier vi selve apporteringsordet. Noen bruker «apport», andre sier «ut». Selv sier jeg «gå». Dette er altså «startskuddet» for at hunden skal løpe i vei.
Det som hadde vært fint til i morgen er om dere kan tenke litt på hva slags kommandoer dere vil bruke til deres hunder. 1 - Hvilket ord skal bety «nå er det din
tur, gjør deg klar». 2 - Og hvilket ord skal bety «løp og hent».
Vi skal ha fire øvelser i morgen: Fot, Stopp, Utsendingsritual mot matskål og Avlevering av dummy. Dere trenger å ha med dere dummy, halsbånd med litt langt kobbel (ikke langline), matskål og godbiter.
....
Og deltagerne var som vanlig kjempeflinke! Hundene har virkelig utvikla seg masse siden første kurkveld. Veldig moro å være instruktør!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar