02.01 Tanker om året

Det er naturlig å tenke mål og planer på denne tiden av året.....For Carmen er i grunn målet det samme som det har vært i flere år - det norske jaktchampionatet. Med fjorårets første førstepremie i eliteklassen er vi i hvert fall nærmere enn noen gang før. Så selv om jeg var nær ved å gi opp i fjor, så tenker jeg nå at jeg ikke kan gi opp riktig enda.

For Petra er målet å få temma henne - å få suksess på de privattimene vi har begynt med, å få såpass kontroll på henne at hun kan gå en jaktprøve i Åpen klasse uten å skjemme oss ut og uten at jeg blir uglesett av andre deltagere på prøve. At vi altså ikke ødelegger for noen ved å være med.

Man har de hundene man har - og må gjøre det beste ut av det. Og mine hunder har verdi for meg langt utover å være konkurransepartnere.

Hvis jeg er nøye med å sette meg mål som i all hovedsak handler om å sammenligne Petra med Petra og Carmen med Carmen, så tror jeg sannsynligheten for skuffelse og motløshet er lavere. Og at jeg i større grad vil være forhøyd og trives med trening og konkurranse. 

Det er så fort gjort å sammenligne seg med andre. Det er nok av ekvipasjer der ute som får til alt de prøver på, noen fordi de er flinke hundeførere, andre fordi de har hatt et liv som har gitt dem naturlig selvtillit og autoritet, og atter andre fordi de kanskje rett og slett har hatt flaks med å få hunder som er enkle å trene.

Vi har forskjellig utgangspunkt som hundeførere, så det gjelder å ikke bruke resultater som et mål på hvor flinke vi er, - det er nemlig ikke hele sannheten.

Og hvem vet - kanskje vi BLIR flinkere hunderførere og bedre mennesker vi som har litt å jobbe med, både med våre hunder og med oss selv....