Ja, ikke det at jeg ØNSKER snø, altså, men jeg innser at den totalt snøløse, men isete (og mørke) januar byr på noen utfordringer angående aktivisering av
hundene.
Å gå tur med hundene på jordet betyr nemlig at de ikke springer fullt så mye, men spiser enorme mengder med rådyrbæsj, nå som ingenting dekkes til av snø.
Når det er en mer vanlig vinter, med snødekte jorder blir det mer springing og mindre drittspising.
Ut fra temperaturene (som har vært rundt 0 grader) og det faktum at jeg har piggdekk på sykkelen, kunne det for så vidt vært så enkelt som at jeg kunne ha sykla
tur med dem hver dag. MEN, det er skikkelig mye is i sykkelrunden vår. Og jeg må innrømme at det er med hjertet i halsen jeg legger ut på sykkeltur.
Det som skjer er at Petra drar sånn i springerlina; - noe som gjør at det blir mye sidelengs drag i sykkelen. Og det er skummelt. Så skummelt at jeg både denne
uka og forrige uke rett og slett har kobla Petra fri fra sykkelen og sykla med bare Carmen festa til sykkelen. Så har altså Petra fått løpe fritt. Det har ikke akkurat vært plagsomt mange andre ute på tur, så det har
gått bra.
Så lenge jeg bare har Carmen ved sykkelen har jeg (så vidt) turt å sykle. Men, i begynnelsen av løypa er det ikke særlig trivelig nå, delvis blankis og delvis
bukleis. Og når jeg går av og triller er det jo kjempevanskelig å holde seg på beina, siden jeg selvsagt ikke kan ha på meg brodder når jeg sykler.
Nei, noen trivelige sykkelturer er det ikke, jeg lenger til våren!
Vel, så langt denne uka har det blitt jordetur to dager - på to forskjellige jorder. Nr det gjelder det nærmeste jordet har jeg jo ergra meg en del over at de pløyde
på høsten. Men, idag oppdaga jeg da jeg gikk bort dit at det er en bred upløyd stripe på ca 20 meter langs bekken. Den var lett å gå på for meg og litt mindre «innsatt» med rådyrdritt.