Nostalgibilde av Petra som liten valp
Som mange vet, har jeg hatt mine utfordringer med jakttreningen av Petra. Hun har blitt karakterisert som både hard og dum av instruktører. Selv har jeg ikke tenkt at hun er hard, men at hun har en stor porsjon intensitet og nysgjerrighet. At hun kanskje kan være litt «enkel» og ukonsentrert iblant, og at hun og jeg har hatt kommunikasjonsproblemer.
Det er ikke til å komme fra at jakttrening krever mye av hunden, den har mange restriksjoner på seg. Ikke lyd, ikke uro, alltid vente på lov, ikke ta egne initiativ osv. Og det har kjentes som all denne «innpakningen» ikke har passa Petra helt. At hun har hatt for stort frihetsbehov til å passe inn, kanskje. Og tanken har slått meg, at hun kanskje hadde hatt større talenter innenfor en søksgren enn jakta. At hun kanskje burde vært hos noen andre, som trente rundering, redningshund eller noe sånt.
Det er ikke til å komme fra at jakttrening krever mye av hunden, den har mange restriksjoner på seg. Ikke lyd, ikke uro, alltid vente på lov, ikke ta egne initiativ osv. Og det har kjentes som all denne «innpakningen» ikke har passa Petra helt. At hun har hatt for stort frihetsbehov til å passe inn, kanskje. Og tanken har slått meg, at hun kanskje hadde hatt større talenter innenfor en søksgren enn jakta. At hun kanskje burde vært hos noen andre, som trente rundering, redningshund eller noe sånt.
Jeg har et utsendingsrituale, og trodde jeg var flink og nøye med det. Ritualet er (eller er ment å skulle være…) å begynne med en verbal kommando «tra», så vise med hånda og til slutt sende på «gå». Altså en slags klar-ferdig-gå. Men, det er avslørende når folk som kan det virkelig følger med på hva en gjør. Det viste seg nemlig at jeg begynner med å bevege meg, flytte bena. Dermed kan det hende jeg har lært Petra at det at jeg gjør en bevegelse betyr at hun skal løpe avgårde. Og så blir det vanskelig for henne når jeg kaster i vei en dummy mens hun sitter rett ved siden av meg, og hun faktisk ikke skal hente den. Særlig hvis jeg skal kaste den langt og beveger ordentlig på meg i kastet. Altså litt misforståelse.
Jeg fikk også litt velfortjente kommentarer på at jeg må være nøye med å stå helt stille, så si «fot» FØR jeg begynner å gå. Den lille pausen mellom kommando og bevegelse gir Petra en sjans til å følge med meg. Dessuten si sitt til henne uten å bøye meg over henne, ikke høres så streng ut når jeg sier sitt.
Avlevering – tips om å skryte like etter at hun har plukka og like før hun er framme og leverer, og ikke holde hånda ute til mottak hele tiden, nok å gjøre det like før hun kommer fram til meg.
Så var det alle ordene, da. Ikke minst med en enkel sjel som Petra er det lurt å holde seg til «nei» og «bra» og ikke masse andre lyder og kommandoer.
Jeg hadde på forhånd sett for meg at Petra skulle knalle stup i ett, og ja, hun hadde noen runder, men ikke på langt nær så mye som jeg hadde frykta. Vi begynte med en enkel øvelse med to dummyer. Gikk fot med henne et stykke, stoppa og kasta en dummy rett fram. Så snu 180 grader og gå fot et stykke. Kaste en ny dummy rett fram. Snu 180 grader og sende på den først kasta dummyen. Så gå fot og kaste ut en ny. Snu 180 grader rundt og sende på dummy osv.
Jeg hadde på forhånd sett for meg at Petra skulle knalle stup i ett, og ja, hun hadde noen runder, men ikke på langt nær så mye som jeg hadde frykta. Vi begynte med en enkel øvelse med to dummyer. Gikk fot med henne et stykke, stoppa og kasta en dummy rett fram. Så snu 180 grader og gå fot et stykke. Kaste en ny dummy rett fram. Snu 180 grader og sende på den først kasta dummyen. Så gå fot og kaste ut en ny. Snu 180 grader rundt og sende på dummy osv.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar