19.12 Foringsstemning

I dag hadde jeg en skrekkens sykkeltur. Jeg har jo vært så fornøyd og skrytt av at det ikke er «noe problem» å sykle på is – med piggdekk. Men, i dag var det noe med temperatur og luftfuktighet som gjorde at selve grusen på et vis var glasert og var vanvittig glatt med piggdekk.

Jeg kjente jo kjapt at det var fryktelig glatt, men fortsatte trassig videre. Tenkte at dette går bra, med Carmen og Petra ved sykkelen. Men, det gikk ikke bra. Jeg ble bare reddere og reddere. Og til slutt så redd at jeg gikk av sykkelen, snudde og trilla tilbake til bilen. Og lånehunden fikk ingen sykkeltur, men en kjapp runde rundt i kvartalet.

Hjemme igjen sjekka jeg Yr og fant ut at det var meldt litt mildere de neste dagene, så jeg håper det ikke er helt slutt på sykkelføret enda. Det er jo ellers fine sykkelforhold – ingen snø og mildt.

Ellers er dagens bilde en liten illustrasjon på hvordan det kan se ut ifm foring av hunder hjemme hos meg. Noe av det verste jeg vet er hunder som maser rundt foring – løper i beina på meg når jeg skal forberede maten. Med Carmen gikk det kjempelett å lære henne til å roe helt ned i påvente av at jeg klargjør maten. Da jeg bare hadde henne, tilstreba jeg faktisk at hun sovna før hun fikk kvelds.

Men, da Petra kom i hus ble dette ikke så enkelt. Både er det vanskeligere med to hunder – å synkronisere sovningen, liksom. Og det er generelt vanskelig å få Petra til å slappe av. Hun har en unnskyldning, stakkar, siden hun går på medisin som gjør henne sulten.

Likevel, selv om jeg ikke kan forvente at de sovner, så forlanger jeg at mine egne to skal holde seg innunder kjøkkenbenken når jeg holder på med å klargjøre maten. Og i kveld var det veldig artig å se på Indi. Hun trippa i utgangspunktet rundt på kjøkkengulvet, men så kikka hun på mine to under benken, og tilbake på meg. Jeg pekte på den bittelille ledige plassen som var, og jammen skvatt hun kjapt på plass og la seg ved siden av de andre to.