30.11 Sinna?

Jeg tror de fleste som kjenner meg oppfatter at jeg har godt humør og som regel er blid. MEN, om vinteren er jeg faktisk veldig mye sinna, jeg bare skjuler det godt når jeg treffer folk. Hvorfor sinna? Alt er et træl! Vanter, kalde fingre og borrelåser gjør finmotorikk-krevende oppgaver helt umulig. Når en etter langvarig innsats endelig har fått kledd på seg alt en skal før en tur oppdager en at en har glemt noe inne. Den ene irriterende hendelsen avløser den andre. Kombinasjonen borrelås og vanter.... argh!

Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlig klær? For meg finnes det nesten bare dårlig vær vinteren igjennom. Også kunne jeg definitivt hatt bedre klær, men stort sett brukes budsjettet opp på andre ting. Jeg burde virkelig kjøpte meg noen varme hansker.....

Vel vitende om egen sviktende tålmodighet med vinteren var det ikke overraskende at jeg sprakk ifm ettermiddagens sykkeltur. Etter å ha opparbeida motivasjon til piggdekktur i 2 minus, forberedt meg på å fryse på fingre og tær og tenkte desperat positivt på mørke og kulde, var jeg nesten klar til sykkeltur - trodde jeg. Skulle feste lykta med O-ringen til styret, men så var den lille ringen søkk borte. Og sintere og sintere ble jeg! Lyste og lette, og til slutt kasta jeg fra meg alt utstyret på bakken - ingen ting som kunne gå i stykker, trodde jeg, refleksvester og sånn. Og selen til Carmen, - den gikk i stykker - en spenne brakk.

Nei, jeg ble ikke akkurat blidere av det. Men, jeg fant 0-ringen. Nå trenger Carmen ny sele, så det blir ikke hansker på den tobente nå heller.....

Også er jeg aldri sint så lenge av gangen. En MÅ jo bare la seg sjarmere av flokken - når begge prøver å få plass i samme stressless.....