Forrige helg var Carmen på mentaltest og jeg fikk «passet påskrevet» som en utydelig og usikker hundefører som trener hund med hjertet. Etterpå har jeg grubla
veldig på at jeg har tillatt Carmen å utøve forsvar, og at jeg har prøvd å unngå problemer i stedet for å ta vaktmesteransvaret selv og gå rett gjennom problemene.
Dermed har jeg snudd på tankegangen min. Har begynt å ønske meg at små barn skulle sykle i rasende fart forbi hagen, har begynt å ønske meg å møte på hunder
av (for Carmen) opprørende raser på tur. Har begynt å håpe på situasjoner hvor jeg kan fortelle henne at noen typer atferd er totalt forbudt, i stedet for å unngå situasjonene. Det fascinerende er at atferden har uteblitt.
Hun sitter tyst i hagen og bare ser på unger som fyker forbi. Hun har faktisk passert ekvipasjer på tur i slakt kobbel uten en lyd. Og hun hopper ikke heller!
Daglig er det episoder hvor hun tidligere ville ha reagert helt annerledes. Har hunden endra personlighet? Nei, men eierens følelser har forandra seg. Og for en følsom
hund som Carmen er det enkelt å lese, og noe hun reagerer på.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar