21.08 Endelig ut i skogen!

Etter flere dager uten noen ordentlig skogtur (vi har jo oppsøkt diverse treninger og vært observatører), var det i dag på tide med en tur i skogen. Carmen var helt VILL! Det er umulig å beskrive med ord hva slags oppførsel hun har i skogen. Det går heller ikke an å ta bilde av det, kameraet mitt er i hvert fall ikke raskt nok. Det går unna i et vanvittig tempo. Jeg kan bare stå rolig og hun spurter rundt meg, hopper over hindringer i skogen, tar krappe svinger. Og ser ut som hun storkoser seg ved å få brukt kroppen i raske og vanskelige krumspring!

Men, i motsetning til Betty ser det ikke ut som hun er ”ute på jakt” på egen hånd. Hun er ikke ute og løper mange sekunder av gangen uten å ta kontakt med meg. Og det ser ut som hun løper for å løpe, ikke fordi hun løper etter noe eller sporer. Det er visst farta i seg selv som gir henne kikk.

Får jo absolutt inntrykk av at det er en del innestengt energi som bare MÅ ut!

20.08 Inni dynetrekket

Carmen

Mio

Kira

Sol

Jennie

Atsjo!

Connie

Da jeg stod opp i dag var Carmen borte - trodde jeg først. Lurte på om jeg hadde mareritt, for da jeg så inn i buret hennes var hun ikke der. Dvs. jeg hørte lyd og så at dyna bevega seg, men ingen valp.. Det som hadde skjedd var at hun hadde klart å komme seg inn i dynetrekket og ikke kom seg ut igjen. Åpningen til dynetrekket er 35 cm, - en barnedyne/trekk med liten åpning nettopp for at unger ikke skal komme seg inn i trekket. Men, det klarte altså valpen min, som nå nærmer seg 14 kg og er ca 45 cm høy. Utrolig!

Vi dro på trening hos unghundene som trener til MH i dag. Carmen og jeg var selvsagt bare observatører. Det ble mye i bånd ved bena mine. Synes det går bedre for hver gang. I dag hadde hun også roen til å gnage litt på tyggebenet sitt ved bena mine. Fortsatt bryr hun seg fint lite om at andre hunder løper og apporterer. Hun legger likesom ikke merke til det.

Det ble en del snakk om bruk av signaler, det å vente til hunden ser på dummy og ikke tar blikk-kontakt. Dessuten dette med ro og tid i dirigerings situasjonen. Jeg satt der og tenkte på hvordan jeg kan være bevisst på sånne ting allerede. Jeg holder jo på med det når det gjelder ”dirigeringer” vi driver med på skål med godbiter. Dvs. når hun sitter ved siden av meg. Da er det jo opplagt at hun skal se framover og ikke på meg før hun løper. MEN, hva når hun sitter vendt mot meg og skal dirrigeres til siden? Da går det an å gjøre det på den måten at jeg venter med å sende henne til hun ser på skåla og ikke når hun ser på meg.

Men, kanskje vel så viktig , det med å bruke litt tid. Hunden skal gå på kommando, og ikke det ”forberedende” hånd/armsignalet. Og det har absolutt noe for seg. Hun er superklar når jeg begynner å peke i en eller annen retning. Jeg har jo skjønt det når hun skal bakover. Så da har jeg begynt å bli nøye på å si ”bli”, ”bli” samtidig som jeg løfter armene. Det er ganske gøy å se på henne, ørene flager litt, hun ikke bare hører, men lytter på det jeg sier. Og hun stirrer intenst på ansiktet mitt/armene mine, for hun vet det betyr noe når jeg løfter armene.

Sideveis må jeg også ta inn dette med å vente - ja, det må jeg bli mer bevisst på.

Gøy å trene hund, - gøy å ha valp!

19.08 To frie damer på trening

Jeg tok med Carmen på ”sosial trening” i klubben. Det var få ekvipasjer på trening, og ingen fra ”jaktgjengen”. Først fikk Carmen gå litt løs i utkanten og i skogen, før vi satte oss ned på avstand, jeg på stolsekken. Hun må jo kunne slappe av ved bena mine i slike vente- situasjoner. Og det må vi bare trene på.

Og da kysten var klar etter pausa, fikk Carmen løpe litt med lina si på slep på plenen, uten å løpe bort til de andre hundene. Det gikk for det aller meste bra, at hun holdt seg i nærheten av meg.

Ingen ferske bilder, så det får bli et symbolsk bilde i dag - på friheten.

18.08 Jaktcup Post 7

Carmen

Ida

Iver

Sudden

Jaktcup post 7. Det var vel ikke fullt så mange som vi har vært enkelte ganger, men bra oppmøte. Veldig hyggelig å se folk igjen etter sommeren.

Jeg var spent på hvordan Carmen ville oppføre seg i en situasjon som kanskje ville oppleves litt kjedelig for henne. Prøvde ut å binde henne til et tre i wire, med teppe, tyggeben og vann. Klart hun sutra litt innimellom, men stort sett var hun flink til å underholde seg selv - tygge i seg blåbær, gnage på en trestamme, finne pinner i lyngen osv. Og det at hunder løp og gjorde dagens oppgave et stykke unna, - ja, det brød hun seg ikke noe om.

17.08 Skyttere og kastere

Vi inviterte med oss med på trening for skyttere og kastere i dag - altså til mesterskapshelgen. For Carmen er det fin trening bare å få være med et sted med en del fremmede mennesker som kan håndtere henne ordentlig. Som vanlig brukte hun litt tid på å tø opp, og spratt unna når folk prøvde å ta etter henne. Men, ganske kjapt forsvant sjenansen og hun ble svært så ”frampå”.

Bra med skuddtrening fikk hun jo også, siden de testa ut alle haglene som skal brukes i konkurransen. Hun var virkelig helt avslappa når det gjaldt lyden av skudd. Hun er ikke redd og har (foreløpig!) ingen forventninger knytta til skudd.

Ja, - hun sov veldig godt da vi kom hjem.

16.08 Leilighetslivet

I motsetning til Betty har jo Carmen bodd i leilighet fra hun var 10 uker. Så, hun tror vel det er sånn livet skal være. At det kommer lyder fra spedbarnet som gråter i leiligheten under. At de ved siden av spiller musikk. At noen prater høylydt i oppgangen. At noen går i ytterdøra nede, eller slamrer med postkassene. Jeg kan ikke se at hun reagerer på sånne lyder i det hele tatt. I tillegg tror jeg hun har langt mindre vaktinstinkt enn det Betty hadde. At det ikke faller henne naturlig å bjeffe for å si fra. Hun bjeffer i det hele tatt fint lite, jeg har vel bare hørt det i fm at hun har lekt med andre hunder.

Når det gjelder trappa til tredje etasje, har hun helt klart kommet i ”kan selv”-fasen. Hun vil helst gå selv, både ned og opp. Ned får hun absolutt ikke lov å gå. Så jeg bærer, selv om jeg ser at hun misliker dette mer og mer. Hun sitter vel rett og slett ikke så godt på armen som hun gjorde da hun var mindre, og stoler kanskje ikke på at jeg holder henne godt nok? Opp lar jeg henne gå noen ganger, og da har hun det veldig travelt, så jeg prøver å ta en avsats av gangen. Sitt og bli, jeg går først opp, på nytt sitt og bli osv.

Vaskekjelleren er hun ekspert på. Blir med meg på diverse ”ekspedisjoner” til vaskemaskin og tørketrommel. Og sitter så fint og venter mens jeg ordner med klær. Rent bortsett fra første gang hun var med (da hun klarte å utløse en musefelle, men uten å få nesa inni!) har hun ikke funnet på noe galt der nede heller.

15.08 Brukstrening

Gikk helt greit med Bayvantic; - dvs det var en utfordring å få den lille frøkna til å stå rolig uten å undersøke hva jeg holdt på med oppi nakken hennes.

På formiddagen prøvde jeg noe nytt - stenge henne i buret sitt, altså på dagtid. Jeg hadde en idé om at det ville bli litt enklere å gjøre rent leiligheten på den måten. Carmen syntes ikke noe særlig om dette påfunnet i begynnelsen, og hun ble litt forstyrra i søvnen av meg som for rundt med støvsuger, langkost og støvklut. Men, etter hvert senka den store roen seg og hun sov godt i det digre buret sitt.

På ettermiddagen hadde jeg invitert oss med på brukstrening. Vi skulle altså bare trene på å se på, og det kan jo være vanskelig nok. Carmen var i grunn ikke så veldig opptatt av de andre hundene, heller ikke da de drev med feltsøk og kom løpende hjem med gjenstander i munnen. MEN, hun er ikke veldig tålmodig når det gjelder å sitte i bånd ved bena mine, enten jeg sitter på stolsekken eller står rett opp og ned. Da kan hun både hoppe og bite i kobbelet. Så, dette må vi selvsagt trene mer på.

Jeg trener ofte med tennisball om dagen. Sitt og bli, og jeg kaster en ball i hver retning. Belønning for at hun sitter fint og venter, så går jeg og plukker dem opp selv. Fri, og da er det gøy å se på henne. Hun løper gjerne ut der ballene landa for å utrede. Nysgjerrigheten er stor, og det er jo sånn det skal være!