Rakel
og jeg har vært på jaktprøve i Kragerø. Det var en fin prøve hvor Rakel ifølge
dommeren fikk vist at hun har fantastiske retrieveregenskaper. Men uro ved fot (hun
la seg ned og spiste gress i passivitet) gjorde at det ble en Very Good.
Det
er jo ikke akkurat noe ukjent fenomen at hunder kan reagere på stress og press
på ulike måter. Men, den vanligste stressatferden vi sliter med på jaktlabbene er
kanskje piping, knalling, dårlig konsentrasjon og dermed markeringsevne, dårlige
fot, dårlige avleveringer eller at de bare løper rundt istedenfor å bruke nesa.
Rakel
holder ikke på med de nevnte tingene, men reagerer med å «melde seg ut». Hennes
energinivå går ned og ikke opp, ved stress. Og det er særlig i passivitet uten
så høyt trykk at det kommer fram. Dermed kan hun fint klare å sitte på linje og
observere for eksempel en drive (at det skytes og kastes mange apporter), men
får problemer når makkerhunden er i arbeid og hun skal sitte ved fot og vente.
Det
handler nok om trygghet i settingen. Da hun var yngre kunne jeg av og til
observere at hun kunne melde seg ut ute på jobb og begynte å snuse i bakken istedenfor
å lete etter apporten, men den type atferd har hun slutta med. Nå er hun blitt
mye sikrere og tryggere på apporteringsoppgavene.
Hun
har utvikla seg veldig i løpet av de siste månedene og har blitt en dyktig
markør, er veldig styrbar og er god på søk. Så har vi altså litt igjen på at
hun skal bli trygg på å være observatør.


Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar