Én ting er å ha en hund på sykehus og være bekymra og tenke på hvordan det går. Om hunden er redd for å være på et fremmed sted, blant fremmede folk. Men, å få hjem en pleiepasient er en annen ting. Det er faktisk ganske krevende å være sykepleier.
Nå har jeg vært og henta huggormbitt-pasienten på NMBU. Hun ligner vel litt mer på en blodhund og litt mindre på en labrador akkurat nå. Stakkars Rakel har fått diaré (vanlig konsekvens av huggormbitt), så det blir Zoolac og skånekost flere ganger daglig, pluss at hun skal få smertestillende Paracet. I tillegg til diareen er det to utfordringer.
Den ene er at hun gjerne vil slikke på såret etter veneflonen på benet. Rakel er faktisk barbert på tre ben, og jeg oppdaga at det var massevis av limrester flere steder på disse tre bena. Hun er en sånn hund som slikker på alt fremmed, hudkrem, solkrem, Centaura, parfyme osv. og selvsagt også limrester. Dermed ble det en runde med plasterfjerner for å vaske vekk limrestene. Det er jo ikke så greit å sette på en krage rundt den hovne halsen hennes. Og hun blir nok heller mer opptatt av benet om jeg tar på bandasje. Så, løsningen i dag har vært å ha henne i nærheten og holde øye med at hun ikke slikker. Det virker som det er et forben hun er opptatt av, og ikke de andre to som er barbert.
Den andre utfordringen blir å holde henne i ro, hun skal jo liksom være litt sykemeldt et par uker. Men, i dag har ikke det vært noe problem. Hun har sovet veldig mye, antagelig har hun underskudd på søvn etter oppholdet på NMBU i tillegg til at hun sikkert har vondt og kjenner seg slapp.
Jeg tror i hvert fall hun syntes det var veldig fint å komme hjem til kjente omgivelser.
Hun måtte ut i full fart med diaré hver andre til tredje time fra kl 12 til kl 22. Siden jeg syntes hun kjentes varm ut, prøvde jeg å ta temperaturen på henne. Det var et feilgrep, jeg burde heller prøvd å ta pulsen hennes. Hun ble altså SÅ redd, stakkars! Og etterpå var det selvsagt meningsløst å ta pulsen hennes. Hun er sikkert mer enn lei av undersøkelse og behandling etter et par døgn på sykehus.
Vel, jeg la meg med forventninger om en urolig natt.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar