10.08 Sirkus Requiem

 

Selv om det er ganske «behagelig» med en litt redusert Rakel, er det selvsagt et sunnhetstegn at hun begynner å bli akkurat like slitsom som vanlig. Fordøyelsen hennes fungerte nesten normalt mesteparten av dagen, og jeg klarer ikke å se noe hevelse under haka hennes lenger.

Etter en vanntrening med Joy (og en kort tur i sele langs veien med Rakel), virka Rakel trøtt og avslappa da vi kom hjem. FOR FØRSTE GANG siden jeg henta henne, og i en alder av snart 1,5 år, tok jeg sjansen på å ta en dusj uten å stenge henne inne på hunderommet.

Vel, det skulle jeg ikke ha gjort. Stueskapet, som jeg har hatt i 25 år, og som har overlevd et par håndfuller med valper, blir nok aldri som før. Dette er noe hun aldri tidligere har tygd på, men det er jo aldri for sent med nye uvaner.

Den gode nyheten er altså at hun er mer seg selv igjen, etter huggormbittet. Tror det kommer til å gå dårlig med sykemeldingen hennes de kommende dagene.

 

På kvelden var jeg så heldig at hundevakten hadde sagt ja til å stå ved avtalen om å passe Rakel, sykemelding til tross. Jeg kunne dermed dra av gårde til Oscarsborg på “Et Sirkus Requiem” en kombinasjon av klassisk musikk og ny sirkus. En scenisk versjon av Giuseppe Verdis "Messa da Requiem". Oslofilharmonien stod for orkester, kor og solister.  Og i tillegg var altså et antall sirkusartister i full sving med diverse akrobatikk. Blant annet balansering på en line som gikk rett over hodene våre, der vi satt på sjette rad. En veldig artig opplevelse under åpen himmel en varm og fin sensommerkveld.

Hjemme igjen var det “tilbake til hverdagen”, med den gamle hunden som hadde kasta opp flere steder mens hun var alene hjemme og ungdommen som fikk diare (IGJEN) etter å ha vært fin hele dagen. Livet som hundeeier.