04.01 Null destruksjon

 

Så langt har lille Clara gjennomført null destruksjon. Ikke fordi hun ikke har vært motivert, men fordi hun aldri, aldri, aldri har fått sjansen til å ødelegge det aller minste. Dermed har hun ikke utvikla kompetanse på å ødelegge. Nå er hun jo ikke labrador for ingenting. Så, jeg er selvsagt forberedt på at destruksjonskompetansen kan dukke opp på et senere tidspunkt, - en pleier vel gjerne å si at en i hvert fall ikke er trygg før de har fylt to år. Et år igjen, altså. Men, sånn hun fungerer i hverdagen nå, viser hun ingen interesse for å ødelegge noe rundt seg. Muligens et lite unntak for hundedynene som ligger i biabeddene. Disse har hun dermed kun tilgang til når jeg ser på. Og hvis hun blir litt vel interessert i dem, fjerner jeg dem umiddelbart.

I min lille leilighet må jeg alltid ommøblere for å få plass til juletreet. Dermed må en stressless forvises fra hallen til Claras fengsel for en periode. Med masse fridager i jula har jeg fått mulighet til å observere hennes respons på å få en stol inn på rommet sitt. Jeg har kunnet konstatere at hun ble veldig fornøyd med møbleringen. Jeg visste jo allerede at hun likte å ligge i tilsvarende stol i stua. Så, nå etter at juletreet har funnet veien tilbake til boden, har jeg altså tatt sjansen på å la stolen bli stående hos Clara og dratt på jobb. Fra webkamera kan jeg se at hun ligger godt i stolen. Jeg får bare håpe at den så langt totalt fraværende tendens til noe møbelødeleggelse fortsetter videre framover.

Min kjepphest er altså at hunden blir god på det den får trene på. Og tilsvarende ikke så god på det den aldri får erfare. Nøkkelen til å unngå ødeleggelser er å sørge for at hunden aldri får trent på det. Derfor har altså Clara bodd på «glattcelle» når hun har vært alene hjemme eller jeg ikke har kunnet følge med. I dag har glattcella blitt oppgradert med en stol.

Bilder fra dagens tur.