I helgen har jeg gjort
sånt jeg ikke kan, sånt som involverer hammer, spiker, skruer, drill og
treverk.
Bakgrunnen? En viss gul
frøken Hoppogsprett som er kreativ når det gjelder å bryte seg ut. Jeg hadde
egentlig landa på at jeg måtte kjøpe et hundegårdselement – altså en
stål-gitterdør og få satt inn på hunderommet. Meeen, i tillegg til en høy pris
og behov for hjelp til montering, så jeg ikke fram til å endre døra til rommet
(som også er gjesterom og kontor) til noe som ser ut som en kennel.
Dermed ble alternativet å
skifte ut hundegrinda fra den jeg hadde på 70 cm til en ny på 107 cm. Og i
tillegg sette fast en kompostgrind med hengsler over der igjen, sånn at
totalhøyden nå er ca. 180 cm.
I tillegg har jeg
omorganisert litt på de allerede eksisterende kompostgrindene som gjerder inn
resten av rommet. Så, nå skal det være umulig for henne både å komme seg ut
gjennom døra og å komme til noe som helst i rommet (bortsett fra hundesenga og
buret). Hun
har aldri prøvd å få tilgang til resten av rommet, men for sikkerhets skyld, i
tilfelle hun blir frustrert av å ikke komme seg ut.
Ordentlige snekkere har
selvsagt øyemål og det verktøyet de trenger. Jeg strevde med for store kramper
og skruer. Men, dessuten mangla jeg det viktigste snekkere også gjerne har – en
håndlanger. Ikke alltid lett å være alene. Holde kompostgrinda, tilpasse
hengslet OG skru i en skrue med kun to hender. Pent ble det ikke, men ganske
praktisk, tror jeg. Og et par tusenlapper spart på ikke å kjøpe
hundegårdslement.
Jeg fikk sjekka ut rommet
i dag, og kunne fornøyd konstatere at Clara oppførte seg annerledes foran døra.
Det så definitivt ut som hun oppfatta at DENNE døra går det ikke an å forsere,
så her er det bare å gi opp. Håper det fortsetter på den måten, sånn at det
etter hvert går an å gå fra henne hjemme på hunderommet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar