Vi var en gjeng som også
i år tok en vår-tur til LineUp Gundogs i Skåne på kurs. Fredagen ble brukt til
bilkjøring og komme oss på plass i hytta jeg skulle dele med en av de andre.
Spennende å ha med lille Clara på en så lang reise/opphold. Hun begynte
oppholdet med ENDA mer tid i bilburet mens vi tobente kom til ferdig middag.
Jeg kan si at første natt
i hytta ikke var noe jeg ønsker gjentagelse av. Hadde følelsen av at jeg ikke
sov i det hele tatt. Clara turna rundt og var veldig våken etter mange timer i
bilbur.
Etter frokost lørdag
begynte treningen. Vi begynte med fire gjerdestolper - «Diamanten» - en slags
variasjon på Firkanten, men hvor vi gikk langs sidene, og sendte hunden tvers
over. Underveis stoppet vi hunden, for så å sende til siden. Avslutte med å sende
hele veien - «reparere linja».
Vi trente også på at
hunden skulle sitte igjen i midten, mens vi selv flyttet på oss, - holde hånda
oppe som et signal/anker til hunden å bli på stedet. Bruke samme hånd som vi
etterpå ville sende med. Her starter vi treningen på en åpen gress-slette –
trener muskelminne. Siden kan vi øke vanskeligheten på terrenget. Lær hunden
«hold» og «takk» - ikke slippe bare fordi vi holder ut hånda.
Jens forklarte at han
hadde 3 forskjellige måter å sende hunden på.
1) Direktemarkering med
navn, uten hånd
2) Minnesmarkering med navn
og hånd
3) Dirigering med egen
kommando og tydelig hånd
For min del er det
uaktuelt å bruke hundens navn – det bil garantert bli katastrofe, siden jeg
bruker navnet så ofte. Jeg har jo i mange år brukt «Gjøtterud-metoden» med
samme sending for alt. Men, siden Joy var lært opp til å gå på markering uten
hånd, måtte jeg tilpasse meg dette for hennes del. For meg gir det mening å
skille kun når det blir snakk om tre forskjellige sendinger og ikke de som sier
de har to forskjellige. Vel, nå er jeg i tankeboksen hva gjelder Clara.
Fordelen med skilte
sendinger er muligheten til å få «fortalt» hunden fra fot at den på en
dirigering skal ut og finne noe den ikke har sett, og ikke lete etter et kast
den så, Og motsatt.
Med en hund som er lært
opp til å følge føttene våre bruker vi dem til å styre hunden når vi flytter
oss mot siden på linja (markering på siden), slik at hunden har retning rett
mot apporten. Om å gjøre å ikke overdrive – altså ikke trippe noen cm til
sidene. Når vi står stille er det et signal til hunden om å følge med dit vi
står vendt.
Litt om problematikk ifm
stopp og søk. Hvis vi blåser for mye på hunden i nærheten av apporten kan vi få
et følgeproblem med at hunden nøler før opptak. Nødtiltak ved dårlig tima stopp
– maskere stoppen med en direkte overgang til nærsøk. Vi må bli flinkere til å
la hunden passere dirigeringspunktet før vi blåser stopp, så vi unngår å stoppe
huden omtrent på apporten. Viktig å spille på vinden og hva hunden faktisk
gjør. Ikke blåse per automatikk og spesielt ikke når hunden har fert nær
dirigeringspunktet.
Vi gjorde en øvelse hvor
vi brukte kanten mellom to jorder som utsendingslinje. Langs denne linja stod
det 4-5 gjerdestolper. På forhånd hadde vi gjort området i enden av strekningen
interessant ved å kaste ut flere apporter. Vi gikk ut linjer til sidene og la
igjen dummy.
Så brukte vi gjerdestolpene
i midtlinja å navigere etter, og stoppa hunden ved rette stolpe for
sidedirigering.
Et tips ifm. nærsøk er
ikke å blåse når hunden ser apporten, vi vil ikke lære dem å søke på syn.
Etter lunsj på lørdag
begynte vi med å snakke litt om vind. Det er lurt å trene hunden på å stå imot
sterk sidevind og holde linja. Også lurt å trene hunden til å gå rett inn i
motvind, uten å vike av.
Tips avlevering fra land,
- korriger at hunden rister seg, ikke at den slipper dummy. Lær hunden
kommandoen «riste».
Tips til å huske mange
markeringer i samme område (drive), - markere ytterpunktene.
----
I alle pauser og flere
ganger i tillegg løp jeg fram og tilbake til bilden, der Clara lå i buret sitt.
Hun var veldig flink og fredelig i bilen, og fornøyd når hun fikk komme ut på
tur. Ellers var det veldig moro.
SØNDAG, DAG 2 på kurset.
Vi begynte dagen med litt
enkel bytte-trening – sette dummyer på linje, hunden skal ta den nærmeste
først. Så sette en på utsiden av den ytterste osv – slik at avstanden mellom
hunden og fører blir større og større. 1-2 meter mellom de to dummyene.
Litt om fokustrening ifm
kast. Sende hunden når den holder blikket på dummyen. Bruke medhjelper til
kaster, lære hunden å holde fokus på apporten og ikke på medhjelper (som
flytter på seg etter kastet).
Tips om å ikke la det bli
en fast rutine at hunden alltid skal hente den sist kasta først – da kan den
bli slurvete i markeringen av den første. Lurt å variere.
Vi hadde en øvelse hvor
vi kombinerte ut og sidetegn som var litt mindre statisk enn klokka. Vi jobba
med denne i fjor også, men jeg merker at jeg fort surrer når jeg skal prøve å
gjenta den for meg selv..
Vi begynner med å sette
igjen en dummy og gå fot med hunden, så sette igjen hunden og fortsette linja
og setter så igjen dummyen ved vår fot. Gå i en bue til vi kommer på høyde med
hunden og sende den til siden der dummyen vi satte ved vår fot er. Når vi går i
en bue holder vi hånda i været som et anker til hunden – betyr bli i ro der du
er. Bruk gjerne den hånda vi tenker å sende til side med.
Når hunden har avlevert skal den sitt og bli til vi har plassert
dummyen på et nytt sted. Neste oppgave blir bak ut.
Når vi skal ta imot fra bak ut, går vi ut og møter hunden. Når vi skal
ta imot fra sidedirigering står vi stille. Vi plasserer hele tiden dummyen på
et nytt sted i terrenget og det gjelder å planlegge så vi ikke «maler oss selv
inn i et hjørne» og lager umulige terrengskifter, eller blir stengt inne av
gjerder/bratte partier. Viktig at dummyen synes godt (hvite eller tapede).
Denne øvelsen er ganske
krevende for hunden – den får lære seg mental utholdenhet.
Nærsøkstrening – lurt å
ikke trene for mye med for liten avstand mellom fører og hund – hunden skal
være på litt avstand. Vi vil ikke lære den at den skal søke mot oss. Ikke så
lurt å «vitre inn». Vi vil jo ikke at hunden skal søke FORDI den får vitring,
men for å finne vitringen. Jens tipsa om at det var lurt å vente med
nærsøkestrening til en har blitt litt kjent med hunden. Heller begynne med
dirigeringstrening før nærsøk.
Hm. Der fikk jeg noe å
tenke på. Jeg har liksom tenkt at det var lurt å begynne med nærsøk veldig
tidlig, jeg da….
Begynner med å legge en
tennisball bak hunden. Nærsøk betyr i begynnelsen bare apport. Hvis vi skal
kaste forstyrrelser for hunden – ikke kast 1, men mange. DA blir det
forstyrrelse.
En øvelse med 2
gjerdestolper. Setter igjen hunden ved en av stolpene hvor en diskret har lagt
ned en ball. Går på avstand og setter ned en ny stolpe – ber hunden søke der
den er. Mens den søker, legger en tennisball ved egen stolpe. Vi flytter på
stolpen hele tiden – og legger igjen ball ved stolpen hunden er ved. Husk å
sette hunden feil i vind.
Søk mot siden trente vi
på langs en grøft. Kasta ut en dummy ytterst til hver side. Og så først en bakk
hunden så rett til siden for hunden, som hunden fikk finne. Så en dummy rett
fram. Mens hunden hentet den – kast av tennisball til en av sidene litt lenger
ut.
-------
Vel, ikke helt lett å
både være kursdeltager, fotograf og referent. Så dere som leser dette får ta
det med en klype salt.
Helgen var lærerik og
sosial. Joy gjorde veldig mye bra, og ikke minst var det HUN som var i fokus
denne helgen, og ikke valpe-pøbelen. Clara fikk mengdetrening på å ligge i bilburet
og slappe av. Og sove på nytt sted (det siste gikk bedre natt nr. 2). Jeg synes
hun var veldig flink til å finne roen i bilburet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar