15.03 Peder hos coach

 

Peder har lett for å gire seg opp i forkant av å slippe ut av bilen til trening og tur. Selv om han aldri har sluppet ut før han har vært rolig, har han ikke sluttet med denne uroen. Han er urolig i bilen på vei ut på ettermiddagen. Enda verre når jeg stopper. Jeg har kjørt og kjørt, stoppa, skrudd av motoren, kjørt videre til et nytt sted, stoppa osv osv. Jeg har også prøvd å begynne turen med at han må gå en halvtime i bånd. Jeg har blitt sint på ham. Jeg har strødd godbiter i bilen. Ja, i det hele tatt har jeg prøvd mye forskjellig, men ingenting har egentlig hjulpet nok.

 

Dessuten girer han seg opp over å observere andre hunder på parkeringsplassen når vi kommer ut av bilen. Og han er fryktelig urolig og masete på vei fra bilen og ut på treningsområdet. Så fort vi er i gang med jakttrening blir han helt annereldes.

 

Jeg forstår selvsagt at det meste av dette har med forventning å gjøre. Og det er lett å se at den sosiale nedstengningen med nesten fravær av felles møteplasser har vært veldig uheldig for en hund som Peder. Det har dessuten blitt veldig lite bilkjøring med lengde på før vi kommer fram til stedet vi trener eller går tur, det aller meste har skjedd like ved her jeg bor, etter korte bilturer.

 

Det var en skikkelig stor strek i regningen som fersk hannhundeier IKKE å få dra til Sverige på månedlige treff. Og jeg er redd for at dette får negative konsekvenser for oss i lang tid framover.

 

Samtidig har det vært en gåte for meg hvorfor han stresser med å gå 30 meter ut på et jorde sammen med andre FØR vi trener, men blir helt forandret og superkul så fort vi er i gang med å trene. Helt lydløs og tilsynelatende uten stress kan han observere andre hunder som løper og at førere blåser på sine hunder.

 

Vel, noe måtte gjøres og nå har Peder og jeg har fått hjelp av en coach. Vi prøver oss altså på problemløsning.

 

URO I BIL

Uroen kommer av en forventning om å slippe ut til noe gøy. Og siden det ikke hjelper samme hvor mye jeg prøver å “vente ham ut” har vi for en periode helt fjernet opplevelsen av å sitte i bil og til slutt få lov til å komme ut på tur. Det betyr at alle turer og treninger Peder får være med på skjer i gangavstand fra heimen. Jeg spaserer hjemmefra og ut i skogen eller til et jorde. Hvis han blir plassert i bilen (når jeg skal et sted med Carmen eller skal handle noe) slipper han ikke ut i det hele tatt før jeg kommer hjem igjen og vi går inn i leiligheten. Han må sitte i bilen mens Carmen og jeg går på tur. Selv om han altså hyler når vi går. Selvsagt venter Carmen og jeg med å gå tilbake til bilen til han er stille.

 

STRESS UTENFOR BILEN OG PÅ VEI TIL TRENINGSOMRÅDET

Siden Peder er så kul og konsentrert i treningssammenheng, prøver jeg å utnytte dette ved å innføre “treningsmodus” med det samme han kommer ut av bilen. Nærmer meg andre hunder og treningsområdet mens vi holder på med små øvelser i bånd. Håndtarget. Nærsøk på tennisball jeg legger bak ham osv. Så kan han konsentrere seg om oppgaver. Og dessuten aktivere jaktlysten og få opp motet. For, det virker som han er veldig usikker på de andre hundene (selv om han ellers fremstår som en trygg hund med det meste annet i livet). Hvis det er tur det er snakk om avslutter jeg de små øvelsene ved å strø godbiter på bakken. Da har han nemlig blitt såpass fokusert at han klarer å fokusere på godbitene og ikke de andre hundene. Så kan jeg smyge av ham båndet og slippe ham løs mens han er i kul modus.