Skrekk og gru, - jeg føler meg som en skikkelig elendig hundeeier, etter turen
på jordene «mine» i kveld.
Som vanlig la jeg ut noen apporter på den ene siden av bekken for å sende
hundene over fra den andre siden. Det hadde jo vært litt lurt å se nøye på den bekken først, da….! Men, det er en bekk de har vært over «1000 ganger» tidligere, så det tenkte jeg ikke på.
Sendte Petra over i begynnelsen av treningen. Syntes nok hun brukte litt lang tid før hun var på vei hjem, og kjente meg litt irritert over at hun
kanskje hadde søkt videre med apport i munnen. Sendte henne på nytt mot slutten av treningen, men da kom hun ikke tilbake. Så begynte jeg å tenke – den bekken – det har jo striregna i to dager, det er kanskje VELDIG
mye vann… Først gikk jeg nedover, etter hvert LØP jeg ned til bekken.
Ganske riktig var det enorme mengder vann og skikkelig stri strøm. Jeg speida i alle retninger uten å se noen hund. Men, så synes jeg at jeg hørte
noe pusting. Klatra nedover det bratte bekkeleiet og fikk øye på stakkars Petra innunder noe buskas inntil bredden - hun trådde vannet alt hun klarte i den strie strømmen, med dummy i munnen. Den skulle hun jo absolutt
ikke slippe! Jeg klarte å få tak i nakkeskinnet hennes og fikk halt henne på land.
I all kommersen hadde jeg ikke helt kontroll med Carmen, så før jeg visste ordet av det hadde Carmen hoppa uti og var over på andre sida for å søke. Hun fant
dummy, og prøvde å svømme hjem med den, men i motsetning til Petra slapp hun den umiddelbart da hun oppdaga at hun trengte all konsentrasjon for å svømme og komme seg opp på bredden.
1 dummy i minus (den forsvant i en enorm fart nedover bekken), men to hunder i behold. Og forhåpentligvis litt klokere hundeeier….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar