17.1 Skiløype?

 

Ja, jeg så jo for et par dager siden at det var kjørt opp skiløype på jordet og visste at det var kjørt opp i Kroerløypa. Med, de siste dagenes med mildvær og regn, antok jeg at det ikke var noen løype å snakke om i den øde delen av Kroerløypa. Og at det var lav sannsynlighet for at det skulle være noen skiløpere.

Joy fikk gå i bånd. Jeg vil jo virkelig ikke at hun skal få i seg mer dritt på dette stadiet i helingsprosessen. Rakel løp rundt og koste seg. Også trente jeg noen enkle dirigeringsøvelser underveis på turen.

Jammen møtte vi et par på ski med hund. Jeg sa til dem at jeg var imponert over at de gikk på ski Sporet var jo prega av store dammer med overvann, gjørme, stener og gress som stakk opp i sporet. Jeg hadde absolutt ingen dårlig samvittighet for å være fotgjenger i det «sporet» for å si det sånn!

 

Avføringsrapport – ingen ting i løpet av dagen. Hm. Det er jo alltid en fare for forstoppelse hvis en gir diettfór for lenge. Spent på morgendagens resultat.

16.1 Pasienten er i ferd med å bli frisk

 

Endelig er det altså slutt på diareen. Det er også slutt på kuldegradene for noen dager. I dag har det BØTTA ned med regn hele dagen.

På kvelden fikk hundene være med på besøk. Rakel syntes det var veldig spennende at hunden vi var på besøk var høyløpsk. OG at det var en katt i husholdet. Heldigvis roa hun seg litt ned ift. katten etter hvert.

Etter festen gikk flokken hjem (heldigvis var det slutt på regnværet). Det er kjempeflinke til å gå pent i bånd, lenge, lenge, begge to! Dagens avføringsrapport: Ganske bløte «pølser».

15.1 Pasient

 

Joy måtte ut i natt og det var “skvæladritt” da og også i dag tidlig. Også ville hun altså ikke spise. Frokosten måtte jeg nøde henne til å ta ved å håndfôre henne og får så vidt i henne. Fikk altså så vidt i henne den lille porsjonen med diettfôret. Dermed ble det oppstart med antibiotika i dag. Og, du verden, da snudde det. I løpet av et par timer etter at hun fikk Flagyll, var matlysten tilbake. Og frekvensen av diareen gikk raskt ned. Hun virka i mye bedre form, logringen var tilbake. Tydelig at hun følte seg bedre – for en lettelse!

Det ble tur bare med Rakel i dag, siden Joy var hjemme med sykemeldingen sin. Ja, det har altså kommet mye snø. En må jo bare prøve å utnytte den hvite forurensningen til noe. Jeg tråkka et lite kryss i snøen og trente styring. De ble altså en versjon av «arena» som vi trente med klippet gress i sommer.

 

14.1 Oppkast og diaré

 

Når labradoren ikke vil ha mat, er det definitivt alvor. Det har jeg bare opplevd én gang tidligere, i mine over 20 år som labradoreier. Da hadde Carmen jurbetennelse og høy feber.

Nå er det Joy som er dårlig, blodig diaré, og også et par dager med oppkast. Jeg tror ikke det er noe smittsomt. Rakel er frisk og rask, og jeg mistenker at det hele starta med noe dritt Joy har spist.

Jeg har jo mange års erfaring med labrador med diaré. De fleste tilfelle skyldes noe de har spist og lar seg kurere ved å sulte et par måltider og/eller gi små og mange porsjoner med diettfôr.

Men, Joy ble ikke bedre med min egenbehandling. Blodig og vandig diaré i tillegg til oppkast, manglende matlyst, åpenbart redusert form, og så godt som ikke logring = behov for hjelp av ekspert.

Dermed ble det en tur til klinikken. For første gang ever ville Joy faktisk ikke ha godbiten hun ble tilbudt på undersøkelsesbordet. Hun fikk en kvalmestillende sprøyte og jeg dro hjem med Promax fôrtilskudd til gjenoppretting av normal tarmfunksjon og diettfôr. Og planlagt oppstart med antibiotika hvis hun ikke raskt ble bedre.

 

Ellers har det snødd og snødd OG snødd.

11.1 Tur i kulda

 

Etter gårsdagens lange tur, ble det en kort runde på jordet i dag.

10.1 Felles tur og bort med jula

 

Det ble felles tur med en annen flokk i dag – vi var faktisk ute i 2,5 time i kulda.

Det er alltid veldig hyggelig å pynte til jul, men det er også helt herlig å pakke vekk jula på nyåret. Da begynner nedtellingen mot våren. 

Årets opptelling, før alt ble flytta ut i boden, var 94 nisser, 52 engler, 25 juletrær og fire snømenn. Dessuten 24 dyr av ymse slag og tre sopper.

9.1 Felles tur og nyttårsfest

 

Ja, jeg innrømmer at jeg er litt hønemor når det gjelder hundene mine, kanskje særlig junior. I dag skulle jeg på nyttårsfest og hadde mulighet for privatsjåfør. Likevel tenkte jeg automatisk at jeg måtte kjøre selv og ha med Rakel. Men, det var jo faktisk en mulighet å gå fra henne hjemme.

Som kompensasjon fikk hun komme ut av hunderommet på hjemmekontoret. Noe hun tok med stor ro.

På ettermiddagen ble det felles tur, før ferden altså gikk til Røa samfunnshus. Veldig hyggelig med nyttårsfest med retrieverfolka.