09.08 Stolpejakt i Drøbak

 

Ja, jeg har nok blitt litt bitt av basillen. I dag fikk gamle Carmen være hjemme mens jeg tok med Joy på tur i Drøbak. I løpet av tre timer var vi opp og ned i Drøbak og fant 20 av de 25 stolpene. Da var både Joy og jeg så slitne at det eneste fornuftige var å utsette de siste fem stolpene til en annen gang.

07.08 Ny sjanse på jaktprøve åpen klasse - Very Good

Ny sjanse for Joy og meg i Värmland i dag. Vi var så heldige at vi fikk en makkerekvipasje med en fredelig og flink fører og hund.
 
Mye fotgåing mellom oppgavene. Joys første oppgave var en landdirigering. Så fikk makkeren en dobbeltmarkering før vi gikk til søket. Det søket var digert – og bratt. Hundene ble sendt hver sin gang noen ganger når den ene var på vei inn. Joy jobba som en helt og tok for seg ytterkantene av søket. Hun henta til sammen 6 stk og hadde høy puls og pust når hun omsider var ferdig. På vei til vannet fikk Joy en dobbeltmarkering og makkeren en dirigering.
 
Så langt hadde Joy klart å holde seg tyst. Men, ved vannet ble det for vanskelig, når altså makkerhunden jobba på vann. Da unnslapp det henne litt lyd, dessverre. Men, dette gikk altså veldig mye bedre enn på forrige prøve.
 
Vi fikk følgende helhetsinntrykk på kritikken. «En tik som utför ett förtjenstefullt arbete. Visar goda retrieveregenskaper. Att hunden ej är helt lugn i passivitet påverkar dagens pris.»
 
Veldig fornøyd med Joy i dag. Og konkluderer med at vi skal få med oss flere prøver. Til sammenligning fikk jeg bare nuller med Carmen hele det første året vi prøvde oss i Åpen klasse (7-8 prøver) og det tok et år fra debuten til vi fikk vår første premiering.
 
Med Joy var dette altså forsøk nummer 3 på like mange måneder. Som sagt skal vi prøve oss igjen. Det kan jo virke som en førstepremie (Excellent) kan være innen rekkevidde.

06.08 Ny stolpejakt på Furuholmen

 

Stolpejakt er en ganske ny hobby, som jeg kan takke Marianne for at jeg har kommet i gang med. Det er litt som å ha blitt medlem av en ny familie, hvor en møter medlemmer rundt i skogen og andre turområder, - og alle er ute i samme ærend. Og hjelper gjerne til med å forklare hvor de fant den og den stolpen. Dessuten blir en kjent med helt nye turområder en ellers kanskje ikke ville dratt til. OG det er også artig å komme tilbake til gamle trakter. Det gjorde vi i dag – det lille lokalsamfunnet Furuholmen (Sarpsborg) jeg vokste opp i på 70/begynnelsen av 80-tallet.
 
Jeg må innrømme at det første «møtet» med stolpene i dette området var litt flaut – det viste seg nemlig at en fra lokalbefolkningen rett og slett fjerna stolper for å unngå trafikk i skogen. Heldigvis viste alle vi traff i dag eksempler på sånn jeg husker nabolaget fra jeg var barn. Rause og hyggelige folk, som til og med ønska oss hjertelig velkommen til å parkere på tunet deres for å få lett tilgang til noen av stolpene. Og dagen gjennom fikk vi utrolig mange hyggelige kommentarer om den samlede flokken på fem svarte labradorer – i alder 13 uker til 13 år. Også på kafé-pausen (ja, vi spiste faktisk is, eplekake og napoleonskake- nam!) kom den ene etter den andre av gjestene bort og måtte få hilse på labbe-damene.
 
Det er moro at Furuholmen har blitt satt på kartet, og mange av de vi møtte sa nettopp dette. Her har stolpejakten vært med på å få «turister» til området, garantert en fordel for de som driver kafeen.
 
Tusen takk for en superhyggelig dag!

04.08 Stolpejakt Fetsund lenser

Lille Julie har vokst siden sist jeg så henne. I dag møttes flokkene ved Fetsund lenser på stolpejakt.