17.05 Hurra for nasjonaldagen!

 

Som vanlig på nasjonaldagen ble det felles tur med hundene i skogen. Medbragt formiddagsniste. Resten av dagen, derimot, ble en uvanlig 17. mai, siden den ikke inneholdt noen felles middagsavtale.

 

Dermed ble det tid til også en ettermiddagstur i skogen med hundene. Heldigvis gikk det fint å ta med is og fryseelementer og fortsatt ha is da turens utsiktspunkt ble nådd. Veldig fredelig å sitte i fuglesangen i skogen og nyte skogens ro i vårsola. 

Til slutt - rømmegrøt og (belgiske) jordbær på terrassen.

På tross av at det er nasjonaldagen, er det ikke alle som har fest med familie og venner. Noen må faktisk jobbe, ha vakt av forskjellig slag for at alt skal gå rundt.
 
For 29 år siden begynte jeg å jobbe som veterinær på Stord og var så «heldig» å få tildelt vakt i to nabodistrikter på 17. mai siden «jeg ikke hadde familie». Jeg syntes det var ganske så kjipt både ikke å ha familie og å ha vakt, men min kjære mor gjorde dagen litt enklere ved å sende meg en sang. Ny versjon av Margrethe Munthes gamle mollstemte tekst.
 
«Veterinærens vise» av Eva Winsevik mai 1993
17. mai er vi så gla -i,
moro vi har fra morran til kveld.
Tar hverdagsklea, kumøkk på knea,
starter opp kjerra, kjører.
 
Fødsel på Bømlo,
mastitt på Stod,
tråkker på gassen-
ny fartsrekord!
 
Jobber til midnatt,
fikk ikke lunsj tatt,
hurra for fred og frihet!
 
Ha en bedre 17. mai, hilsen mamma.
---
2022-versjonen blir uten vakt, men ikke uten ettertanke. Og den blir med rømmegrøt
 
En litt ekstra vanskelig dag. Som i år blir fylt med litt ekstra takknemlighet over å bo i et fritt land.
 
17. mai er vi så gla -i,
moro vi har fra morran til kveld.
 
Familie på fest, venner er best.
Alle er klar for sprell.
 
Her blir det heller skogen sin ro.
Gjestene – mine firbente to.
 
Nyte solen i hagen. Tenke på dagen.
Vi i frihet og fred kan bo.