Når det er så varmt som det er nå om dagen, ender jeg fort opp med å velge det faste tjernet til aktivisering av hundene. Da behøver vi ikke dra så langt, Carmen
kan få tusle i sitt tempo, mens Peder får ut litt mer energi. Det går en bekk langs med stien på vei ned til vannet, så begge kan kjøle seg ned underveis.
På ettermiddagen fikk Peder være med på hagebesøk et par-tre timer hos kjæresten. Jeg er veldig imponert over måten han takler den ganske kraftfulle tispa
på. Han har en engels tålmodighet omtrent uansett hvor heftig og hardhendt hun leker. Og han blir med på lekene som hun bestemmer. En veldig sjelden gang sier han fra at det blir i meste laget, men da som regel med ståpels
og et forsøk på å stikke av.
Vi tobente avbrøt leken noen ganger, hvis det ble for heftig. Men, stort sett går de veldig fint sammen de omtrent jevngamle unghundene. Masse fysisk og mental
stimuli, og Peder sov godt da vi kom hjem.