I dag var det litt logistikk. Siden den tobente både var bedt i bursdagsselskap OG hadde en ekstra hund i heimen, ble to av hundene plassert hos hvert sin hundevakt.
Carmen fikk kose seg hos niesa mi og Indi hos min gamle far. Tror alle fire hadde hatt det helt supert.
Tora trakk det dårligste loddet og fikk vente i bilburet. MEN, hun fikk mye oppmerksomhet på ettermiddagen med fot-trening på en stor plen.
Den første store erkjennelsen jeg måtte ta inn over meg var at Tora ikke har forstått hva fot er. I hennes verden har dette ordet betydd at NÅ SKAL VI I GANG MED
Å APPORTERE!! SÅ FORT SOM MULIG!
Vel, det gjelder altså å omprogrammere. Jeg var jo flink til å trener posisjon med henne da hun var liten. Så er det noe som har glippet underveis. Og kombinert
med hennes enorme livlighet, motivasjon, mot og selvstendighet har dette blitt for vanskelig.
Så, vi begynte med å stå stille. Jeg sa fot og når Tora satt helt stille, og IKKE var i ferd med å reise seg opp og bykse framover, ja, da fikk hun godbit. Deretter
fikk jeg bevege på høyrebenet – altså det benet vi går fra med under «sitt og bli». Høyrebenet et skritt fram, til siden eller bakover – og Tora skulle sitte like rolig. Så, VENSTRE-benet et skritt fram – og
da skulle Tora følge med.
Tora begynte å forstå poenget etter hvert, og vi fikk også til noen små forflytninger med fot. Ofte tok jeg et stort skritt til høyre, for å terpe på det at
hunden skal følge med meg, og ikke jeg med hunden.
Både Tora og jeg var ganske slitne i hodet da vi omsider begav oss hjem til Ås.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar