23.04 Linjer

Som så ofte ble det sykkeltur i to omganger i dag. Jeg tror vi er langt unna at jeg kan sykle med både Carmen og Tora samtidig. Når det gjelder Tora klarer hun seg bedre og bedre på sykkeltur. I dag passerte vi faktisk en dame med to, til dels, balstyrige hunder i flexiliner, som var litt både her og der. Vi klare å passere dem uten at Tora bjeffa. Hun var selvsagt litt oppskjørta, men likevel uten lyd, Så, det går framover.

Etter sykkelturen fikk Tora bli med til hogstfeltet på trening. Mye fot fram og tilbake og linjetrening i hogstfeltet. Jeg la ut to områder med to dummyer på hvert sted. Vanskelig terreng med mye kvist og kvast. Sendte henne i sporet til de to områdene, - én gang til hvert sted.

Så flytta jeg meg til et helt nytt sted og sendte altså uten spor til de to samme områdene, riktignok med vinden sånn ca mot oss. Jeg ble nok en gang imponert over hvor lekende lett hun tok seg til det rette området. Om det var vinden eller at hun huska området visuelt vet jeg ikke helt, men jeg hadde inntrykk av at hun var veldig målbevisst.

Og jeg tror hun synes sånn trening er veldig artig

21.04 Hoppetrening

Det ble ny runde med hoppetrening i dag – med litt andre deltagere enn sist.

Tora har fortsatt litt utfordringer på å klare å forsere hinderet uten betenkeligheter, men det som var verre i dag var at hun var litt vill og gal da vi hadde jaktlydighet i første økt. Dette hadde nok sammenheng med at den tobente ikke helt var i slaget. Kombinasjonen vondt i ryggen 8veldig langt å bøye seg ned til Tora) og hodepine (joda, bjørkepollensesongen er i gang) var nok et dårlig utgangspunkt for å klare å være rolig, bestemt og konsekvent.

Dermed forsvant frøken hopp og sprett ved et par anledninger fra foten og spurta bort til noen andre ekvipasjer for å smiske litt. Jeg tror rett og slett det avgjørende på OM hun holder på med dette har mye med meg å gjøre.

20.04 50årsdag

Vi er noe for oss selv vi retrieverfolk. Og når noen fyller rundt år, gjør vi gjerne vår egen greie ut av det. Lite av hvite duker og stive taler, men veldig uformelt.

Jubilanten visste ikke hva som skulle skje denne dagen, men ble bare henta hjemme. Og bragt til grilling og presanger ved Glommas bredd. Sang fikk hun også.

19.04 Hogstfelt

Jeg sykler mye med hundene om dagen. Carmen får jo ikke så mye trening, men trim får hun i hvert fall. Og når det gjelder Tora går treningen definitivt bedre når hun i tillegg får jevnlig med trim.

Men, i dag ble trimmen gjennomført ved en felles tur til hogstfeltet i nærheten. Det tar riktignok litt tid å komme seg dit. Men, når vi først er der, er det gode muligheter for å trene linjer i vanskelig terreng.

Jeg prøver jo å få utvikla Tora til dette med å forstå linjer.

På kvelden ble det lammestek hos en hundevenninne i nabolaget – bra initiativ på en Langfredag :-)

18.04 Gjerdehopping

Mange fridager i påska og mulighet til å bruke tid på hundetrening.

Vi var noen som satte opp gjerde i dag og trente markering med hopp. Lille Tora syntes dette var fryktelig vanskelig i starten, men klarte seg bedre og bedre. Jeg synes faktisk det så ut som hun fikk en viss læring på at det lønner seg å gripe dummyen ordentlig og holde den på midten for at hoppingen skal være enklest mulig. Håper i hvert fall det.

17.04 Skogtur

I dag gikk turen til det fine området ved myrvannet. Jeg var spent på om vinteren hadde sluppet taket og fant ut at det hadde den IKKE. Fortsatt is på vannet og ingen bading, med andre ord. Det så ut som hundene oppfatta at det var noe som var feil, og de gjorde ingen seriøse forsøk på å komme seg ut i vannet, heldigvis.

Jeg trente bak ut med Tora – og prøvde å følge oppskriften fra Rekruttlaget. Men, tror jeg bomma litt med dette med forstyrrelse.

I alle fall – som jeg sikkert har skrytt av før - Tora er utrolig kjapp i oppfattelsen. Det har slått meg mange ganger underveis i treningen. Jeg er temmelig sikker på at jeg er det svake leddet i ekvipasjen vår.

Hun er veldig morsom å trene – hun vil så veldig gjerne forstå hva jeg mener hun skal gjøre – og gjøre det jeg ønsker. Men, hun er en intens frøken og det er vanskelig å gå avslappa fot. Litt trøbbel med grep også, men det meste annet klarer hun veldig fint.

Etter treningen dro vi og henta middagsgjesten min på bussholdeplassen. Med hundene tromma/trent og fornøyde kunne vi bruke litt tid etter middagen på prosjekter i hagen.

14.04 Beising og krokus

For fullt ut å kunne nyte påskedagene var jeg effektiv de siste dagene før ferien og fikk beisa terrassen. Ikke så mange timenes jobb, egentlig. Den største jobben er jo vaskingen – som jeg gjorde unna forrige helg.

Det ble kjempefint! Gjelder bare å vente lenge nok, sånn at det ser skikkelig ille ut, så blir forskjellen desto større.

Ellers koser jeg meg med å se på krokusene mine komme opp. Så langt det mest vellykkede av høstens løkplanting. Men, både tulipaner og pinseliljer er også på vei. Én ting er i hvert fall sikkert – jeg skal sette enda flere løk til høsten!

13.04 Carmen fyller 10 år

Jeg hadde treningsansvar i dag – og begynte forberedelsene med en tur til bakeren. FOR – i dag fyller nemlig Carmen 10 år – og dermed gave det selv at jeg måtte ha med kake på trening. Ikke til hundene, selvsagt, men til treningskompisene. Hundene fikk sitt eget godis.

Carmen fikk altså en dag hun kunne stortrives med – hun fikk bli med på jakttrening – noe det ikke har vært mye av for hennes vedkommende de siste månedene.

Tenk at hun er 10 år, min Carmen! Jeg husker veldig godt hvordan det var for 10 år siden. Da hadde jeg nettopp fått vite at min daværende unghund, Betty, hadde alvorlig HD– grad E og måtte avlives. Stor sorg, selvsagt, men jeg måtte se meg om etter ny valp. Jeg tråla alle evenske kenneler jeg fant etter ny jaktlab. Og var veldig selektiv med tanke på helse på ledd. Og Carmens kull på  Thorsvi var en av de få som kom gjennom nåløyet. Da jeg tok kontakt var det like før kullet ble født og jeg ble altså skrevet opp på liste.

Husker enda godt samtalen da oppdretter Anita ringte meg og tilbød meg valp. Noe som ble starten på et langt og hyggelig vennskap. Bedre oppdrettere skal en lete lenge etter.

Og Carmen - hun er den nærmeste hjertet, selvsagt. Det er noe helt fantastisk med å ha en hund i så mange år. Vi kjenner hverandre så godt. Jeg er så inderlig glad i henne og håper vi får mange flere år sammen!