Etter en uke med kurs hvor Joy var helt tyst dro vi på
jaktprøve i Sverige i dag – og da var hun ikke så tyst. Jeg merka at stemningen
steg med det samme hun fikk ferten av viltet, og hun var ganske het ved fot.
Etter et par fine apporter, ble det for mye for henne
å se på at makkerhunden var på søk, og hun kom med noen pip. Dermed var det
takk for i dag og null premie. Vi skal prøve oss igjen, men, jaktprøver er bare
en lite viktig bonus for meg. Joy er først og fremst en helt fantastisk hund i
hverdagen og akkurat en sånn hund jeg ønsker meg.
Bildet er av Joy sammen med broren sin. Faktisk traff jeg to damer blant arrangørene som hadde hvert sin Joy-søsken. Artig å være i Värmland :-)
