SARITAS BLOGG
For variasjonens del gikk dagens tur til en artig sti langs en bekk. Jeg var forberedt på at det ville være flere hjortelusfluer, og hadde ikledd meg beskyttelse.
Ellers er treningstemaene for Peder fot, fot og mer fot. Dessuten har jeg funnet ut at jeg må ta en periode med terping/hjernevask på ut bak.
Med tanke på gårsdagens ekle møte med alle hortelusfluene ble dagens tur på jordet. Dette er jo bra mtp hjortelus, men litt mer krevende mtp å forhindre at Peder blir for voldsom med Carmen. Åpne jorder inviterer liksom til å leke og herje. Jeg observerte for øvrig at i mangel av digre grener å slepe på og maurtuer å stupe ned i, tok han til takke med å grave i jordekanten.
Kuldegradene lar heldigvis vente på seg, så det blomstrer fortsatt i hagen.
Først en tur med stor frihet og så en tur med struktur for Peders del. storkoser han seg med På turene omfattende skogsryddingen. Peder vel ikke gutt for ingenting, det går så maurtuer, store grener og jord spruter!
Kveldens skogtur ble for øvrig avslutta med litt frustrasjon. Selv om jeg var veldig godt påkledd fikk jeg med meg en haug med hjortelus, som kravla og krøp i håret mitt. De er fryktelig vanskelige å få ut av håret og de suger blod. Bittene kan klø i mange, mange uker. Tror sikkert jeg fant 15-20 stk.
Turen gikk til den vanlige skogen i dag, litt fantasiløst, kanskje, men det er et greit sted hvor hundene begge kan løpe løse uten av vi treffer på noen. Og jeg kan få trent litt fot med Peder med Carmen som passe forstyrrelse. Dette med HVOR forstyrrende hun er har sammenheng med terrenget. Hvis vi f eks går langs en bekk som hun stadig vekk herjer i kan det bli litt for vanskelig for Peder. Dermed er denne skogen uten vann ok.
Ny lørdag og ny nevø, men nok en tur til vindtunnell. Starta tidligere denne gangen, og det var bare et kort dagsbesøk. Dermed fikk Carmen være hjemme, mens Peder fikk bli med i bilen. Denne gangen ble det også high fly i vindtunnelen, og nevøen storkoste seg. Hvis noen tenker at det snart er MIN tur til å fly, så tror jeg faktisk at jeg hadde turt det. Men, det er nok ikke noe jeg gidder å bruke penger på for egen del.
På kvelden fikk Peder være hos hundevakt. Jeg var nemlig invitert i fårikållag med ikke-hundefolk. Og jeg var litt skeptisk til å ta med Peder-gutt, siden han hadde litt ugrei oppførsel sist han var borte hos noen . han hadde nemlig markert gjentatte ganger inne :-O Hundevakten var godt forberedt og gjorde en kjempejobb med å trene ham på ro. Han hadde ikke fått lov å gjøre annet enn å ligge i bånd ved bena hennes og var trøtt og god da jeg henta ham. Takk for hjelpen!
Det kan ha sine fordeler med dårlig vær - da er det nemlig ikke så mange andre i skogen. Så, i dag ble det felles tur i et til vanlig litt mer folksomt skogsområde. Peder fikk trene på "stadga" når jeg kasta tennisballer i forskjellige retninger som han og Carmen bytta på å hente. Jeg tenker at det er mer trening på selvbeherskelse når Carmen er med, for da er det jo slett ikke så sikkert at det er HAN som får lov å hente.
For øvrig er det interessant å se hvordan han utnytter anledningen til å legge seg tett inntil Carmen i biabedden på kjøkkenet. Det er nemlig det eneste stedet hun tillater dette - antagelig fordi hun er veldig motivert for å ligge nettopp her når hun venter på maten.
Jeg prøver å veksle litt mellom hvor vi legger fot-treningen. I dag ble det på jordet. Dessuten trener jeg litt "indoktrinerings-nærsøk. Jeg legger en ball bak Peder, så han ser den. Går litt på avstand og blåser nærsøk. Selvsagt behøver han ikke å søke noe særlig, det er nærmest nok at han snur seg rundt. Men, tenker at når han hører søksssignal skal refleksen være å søke nært, og gjenre bak.
I dag var jeg skikkelig fornøyd med valpegutten. Han gikk så fint fot i en halvtimes tid, på turveiene i nærskogen - og det uten bånd.
Og etterpå trente vi signaler på jordet med tennisball som apporter.
Som vanlig annenhver mandag var det veiedag i dag. Peder veier 25,2 kg, noe som betyr at han fortsatt legger på seg ca 0, 5 kg i uka.
Etterpå tok Peder og jeg en tur på en fin skogssti til et tjern. En del andre turgåere, så mye trening på å gå fint fot i møtesituasjoner. Jammen ble det et lite bad også.
Etter å ha kjørt nevøen til bussen i Oslo gikk turen sørover til fellestrening. 5 valper i alderen 5-9 måneder (2 av dem var jevngamle med Peder). Vi satt for det meste i en sirkel på jordet og bare prata. Så hadde vi en liten økt med jaktlydighet.
Peder syntes dette var vanskelig. Han ville nok aller helst blitt sluppet løs, så han kunne rase rundt på jordet med de andre valpene. Jeg har bevisst unngått å utsette ham for en sånn setting tidligere, for jeg har tenkt at han ikke har vært moden til det. Men, nå tenker jeg at det antagelig er på tide å komme i gang med flere opplevelser med andre hunder som han altså ikke skal hilse på, men bare trene sammen med...